Imperial var en britisk produsent av skrivemaskiner. De startet ut med å produsere en maskin som ble tenkt på som en mellomstor maskin til kontorbruk ganske enkelt kalt Model A/B/C/D. Når de til slutt revolusjonerte designet av dissse modellene til noe mer moderne med sin Imperial Model 50 satset de i starten fullt ut på en stor, robust og ganske tung skrivebordsmodell.
Det ble raskt klart at Imperial manglet en mer bærbar modell til folket og til den reisende profesjonelle. De hadde akkurat vært igjennom en lang og dyr prosess med å designe og produsere en helt egen maskintype. Det ville vært dramatisk for en relativt liten produsent sammenlignet med gigantene i USA å begi seg ut på dette. Følgelig nådde de ut til en britisk ingeniør som hadde arbeidet for Torpedo i Tyskland. De lisensierte designet til Torpedo 14 modellen for å lage som sin egen maskin, gjorde noen tilpassinger på det ytre designet og lanserte sin 'Good Companion' for et Britisk marked i 1932.
I årene som kom fortsatte Imperial sine egne ingeniører å produsere Good Companion i flere iterasjoner over en lang periode. Faktisk helt til 1966 etter hele 7 generasjoner. Man kan dessverre ikke ignorere at jo lenger ut i årene man kom, jo mer billige ble maskinene laget for å være. Etter 1966 forsøkte Imperial seg med å droppe Good Companion og starte produksjon av enda enklere og billigere maskiner. Modeller som Messenger og Concorde. De bygget nok i stor grad fremdeles på mye av det samme som Good Companion, men elegansen fra de gamle designene var for lengst borte. I 1970 ble Imperial kjøpt opp av Litton Industries som også hadde kjøpt opp Royal. De satte Imperial sine fabrikker til å produsere Royal-designede maskiner og det var slutten på alt som var designet av Imperial selv.
Men før denne mørke fremtiden ble en realitet var altså modellen i dagens post: The Good Companion fra 1939. I produksjon fra 1932 til like etter krigen (1945-50) før et redesign tok over. Maskinen er elegant formet med et topplokk som minner mye om Remington sine Portable/Envoy fra ca samme tid. Tastene er formet med metallringer rundt hvit emalje, før de ut på 40-tallet ble de samme metallringene, men med svart plast i stedet. Maskinen har en enkel vertikal returarm som ikke er verdens mest komfortable i bruk, men som ser veldig elegant ut.
Vognens design kan oppfattes noenlunde slarkete, men under normal bruk glir den fint. Det er ikke mye metall som utgjør selve vognen, og valsen er noe liten. Dette er jo bare et ledd i bærbarheten, men det gjør også at maskinen er følsom for at hvis den kommer noenlunde ut av justering så kan bokstavene veldig fort få skjev print.
Selv om vognen ikke oppleves som det mest robuste i verden flyter tastene godt. Med sitt design som bruker tannhjul fremfor lenker for å koble bevegelse i tastearmer til typearmer kan man føle at det er finjustert og skarp ingeniørkunst i tastene. Maskinen veier ikke stort, noe som gjør at det er fort lett at man ender med å skyve den rundt når man bruker den. Spesielt når føttene har blitt gamle og sklir lett på bordet. Et godt underlag med gripeevne løser mye av dette problemet naturligvis.
Selv om maskinen har et par svakheter, er jeg selv svak for maskinens design. Jeg synes modellens visuelle design er blant det flotteste designet noen gang langet til skrivemaskiner. Definitivt på topp 5 listen. På grunn av dette er maskinen en av favorittene for meg til kortere tekster, bare fordi det er så flott å se på den jobbe.
Imperial eksporterte ikke enorme mengder skrivemaskiner, og mens de dukker opp i Norge fra tid til annen er det ofte litt for langt mellom hver gang man ser dem. Finner du en i god stand må jeg bare oppfordre til å plukke den opp!
ความคิดเห็น