top of page

Underwood Portable 4-Bank



Underwood startet ut med sin meget vellykkede bærbare "3-bank" i 1919. Modellen var meget kompakt og for sin tid veldig god i bruk. Underwood laget over 200.000 maskiner av denne modellen gjennom årene helt frem til 1926. Navnet 3-bank henviser til antall rader med taster på tastaturet, så modellen fra denne perioden har altså kun 3 rader med taster. De droppet rett og slett raden med tall som vi er vant med i dag selv på moderne datamaskin-tastatur. I stedet hadde disse modellene 2 forskjellige shift-taster. En for store bokstaver, og en for spesialtegn. Med skift for spesialtegn kunne du også skrive tall.


Dette fungerte fint i mange år og var standarden for de aller fleste maskinprodusenter. Noe skiftet i trenden og det ble klart at markedet foretrakk at maskinene hadde en egen rad for tall på en ekstra rad med tegn. De fleste 3-bank-maskiner hadde 28-30 taster, og med to forskjellige skift gav dette muligheten for 84-90 forskjellige tegn på maskinen. Når 4-bank maskinene gjorde inntog hadde de kun én type skift, men økte antallet taster en del. Typisk hadde de mellom 42-44 taster, noe som kunne gi 84-88 tegn. Mer eller mindre det samme som sin forgjenger, men med et noe enklere grensesnitt på tastaturet der du kun trengte å bry deg om én type skift.


1926 lanserte dermed Underwood sin 4-bank. Visuelt lignet den en del på sin forgjenger, bare noe forvokst. Etter noen år gjorde de et redesign til denne typen i hovedgalleriet her med en kurvet front-plate rundt segmentet. Maskinen ble også laget i forskjellige kvaliteter med forskjellige sett med funksjoner. Mer enkle modeller for brukere med strenge budsjett kom ut med et mindre sett egenskaper enn de mer fancy, som for eksempel manglende tabulator, et par færre taster, mangel på papirbøyle som holdt arket bedre på plass, osv.


4-bank modellen skulle se et par forskjellige redesign som gjerne gav modellen nye navn som "Champion", "Universal", "Typemaster", "Student", og "Leader". De hadde forskjellige navn og hver av dem kom med forskjellige sett funksjoner, men alle bygget på det grunnleggende designet av 4-bank-modellen. Produksjon av disse variantene varte helt inn i 1959 når Olivetti kjøpte opp Underwood og begynte å få Underwood sine fabrikker til å heller produsere Olivetti-modeller. Med dette kjøpet ble maskinene først markert "Underwood-Olivetti", men når sammenslåingen var komplett i i 1963 bestemte Olivetti at det skulle heller stå "Olivetti-Underwood".


Gjennom tidene det grunnleggende designet av 4-bank-modellen var i produksjon (1926-1959) hadde Underwood produsert nær rundt 3 millioner enheter av maskinen. Det er derfor ikke en uvanlig maskin å finne de fleste steder i verden. En felles faktor er dessverre ofte at modellen ikke er spesielt godt bevart, fordi det var en maskin kjøpt av de som var ute etter en rimelig arbeidshest. Det var ikke nødvendigvis en luksusmaskin kjøpt av de med ekstra mye penger som skulle flotte seg.


I starten av produksjonen av 4-bank-modellen hadde de flotteste modellene typisk en utskåret versjon av logoen til Underwood på båndlokkene. En U og en T lagt oppå hverandre som former en logo som kan nesten minne om en trefork. De aller fleste kjøpte en sort maskin. Dette var den mest profesjonelle looken som mange følte passet seg et verktøy av typen skrivemaskin. Det var allikevel mulig med fargevalg som noen var tiltrukket. I USA var det noe mer vanlig at noen valgte å gå for sprekere farger, men her i Norge ville folk sjeldent stikke seg frem på noen måte. Mange valgte derfor å heller bare gå for en trygg, svart farge.


Denne maskinen i dagens post stakk seg derfor meget frem. Ikke bare var den ekstremt velholdt, den hadde også en lekker grønnfarge. Maskinen flyter godt i bruk og føles lett og ledig i tastene. Maskinens skift er vognskift og med en ganske lettvektig vogn er den enkel i bruk. Min personlige smak foretrekker en annen følelse i bruk, så for meg er ikke Underwood-designet helt ideelt, men det er umulig å nekte for at den er god. Det er ikke uten grunn at den ble produsert i så store opplag som den ble. Det var for mange "folkets maskin".

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page