Selskapet Adler (Tysk for "Ørn", derav logoen) laget utgangspunktet laget de biler, men skulle også ende opp med å lage fly, sykler i tillegg til skrivemaskiner og andre kontor-maskiner. De startet ut i 1880 med å lage kun sykler, og vokste raskt til å kunne bygge en enorm (for sin tid) fabrikk som åpnet 9 år senere med plass til 600 ansatte. På fabrikkområdet Adler åpnet her var blant annet en 7 etasjes høyt bygg som skulle bli deres skrivemaskin-fabrikk.
Tippa gjør inntog
Allerede i 1959, bare et to år etter at Adler fikk majoriteten av sine aksjer kjøpt opp av Grundig, og ett år etter at de ble slått sammen med Triumph til å bli "Triumph-Adler", kom de ut med en ekstra liten skrivemaskin de kalte "Tippa". Den var meget kompakt, men allikevel like robust som man kunne forvente av selskapets parter. Den ble meget godt tatt imot som en maskin som var lett å ha med seg over alt, men som også hadde meget god ytelse til tross for størrelsen sin. Den ble faktisk så godt likt at bortsett fra noen endringer på det ytre utseendet ble maskinen i stor grad produsert helt til 1979.
Akkurat denne maskinen ble produsert i 1973, og ble konstruert i Nederland-fabrikken til Triumph-Adler. Tippa kom både med Triumph-logo og Adler-logo, men begge varianter het altså Tippa. Akkurat som Triumph Gabriele-E og Adler Junior-E var de begge helt like bortsett fra navnet. Det var ingenting med den ene som gjorde den bedre enn den andre. Allikevel bar de senere modellene preg av å bli litt billig produsert, akkurat som alle andre skrivemaskiner produsert fra ca 1975 og senere.
Ekstra liten
Adler Tippa er som nevnt altså en ekstra liten skrivemaskin, eller en "ultra-portable". Dette er vanligvis en type maskin jeg ikke alltid setter helt pris på å bruke da de ofte føles litt spinkle i bruk. Man taster på den og det bare føles litt billig. Tastene kan virke for lette å trykke ned, og ikke helt gi den klare responsen i maskineriet som gir inntrykk av at man jobber med noe solid og stabilt. Heldigvis er denne modellen ikke blant dem.
Når det kommer til ren ytelse er det fremdeles slik at selv denne maskinen er ikke like god i praktisk bruk som en selv en medium stor bærbar maskin, naturligvis. Det ville vært utrolig. Av alle ultra-portable maskiner jeg har brukt regjerer trolig Smith-Corona Skyriter på tronen, men denne Tippa kommer inn på en meget klar andreplass. Man kjenner en mekanisk motstand i tastene som er tilfredsstillende, og gir en følelsen av at maskinen er solid konstruert. Flere av disse ekstra små maskinene kan ofte være ganske lette i tastene, og man kan føle at tastene kan vingle litt sidelengs mens man bruker dem. Dette kan bidra til at maskinen nesten føles litt som et leketøy, men Tippa unngår dette. Iallfall i denne generasjonen av modellen.
Enkel og god
Maskinen kommer ikke med noen tabulator. Det finnes andre, mer luksuriøse varianter av Tippa som har det, men denne har lite ekstra funksjoner. Den kan ikke velge flere forskjellige farger på båndet, men den kan koble ut båndlederen helt og bruke maskinen som stensilmaskin. Den har en papirleder på vognen som støtter opp og gjør det enklere å plassere alle papir på samme sted, samt en enkel og grei papirbøyle på toppen som mangler gummiruller. Det oppleves allikevel ikke at papirbøylen holder papiret fast og at det krøller seg opp på undersiden. Maskinen kommer også med spansk tastatur, noe som gir oss både ñ samt både vanlig og opp-ned utropstegn. Følgelig er det også en mangel på Norske tegn.
Det mest spesielle med maskinen er dog skrifttypen, eller typefacet. Den skriver 11 tegn per tomme, hvilket i seg selv ikke er helt det vanligste, men i tillegg er også skrifttypen formskrift. Dette resulterer i tekst som ser nesten håndskrevet ut, om det ikke var for at alle bokstaver kommer på papiret perfekt skrevet hver gang. Dette er ikke noe man ser ofte i Norge, og har vært noe jeg har personlig lett etter en stund.
Comments