top of page

Triumph Matura Super fra 1961: En restaurering

Jeg hadde en stund vært på jakt etter en ordentlig arbeidshest av en maskin. Ideelt ville jeg finne en Olympia SG-1, men en dag kom jeg over dette beistet. En Triumph Matura Super, men i stakkarslig stand. Den var fryktelig skitten, og selger kunne fortelle meg at maskinen hadde bodd på hans foreldres loft i 30 år før den hadde blitt flyttet til hans garasje. Allikevel var jeg meget nysgjerrig. Jungeltelegrafen snakker om denne maskinen som en reell konkurrent til SG-1, og jeg lot nysgjerrigheten ta overhånd.


Jeg begynte å undersøke maskinen i garasjen, men ble smått skremt av hvordan det ikke var én del i maskinen som lot rikke på seg. Hvis de kunne bevege seg så var det ikke uten at det kom en skrapelyd fra maskinen. Vognen ville heller ikke rikke på seg uten at mellomromstasten ble manuelt holdt oppe. Vi kom til slutt til en enighet om at jeg kunne kjøpe maskinen billig hvis jeg lovet å pusse den grundig opp, og sende ham bilder av hvordan dette teknologiske underverket så ut til slutt. Selger hadde et sterkt ønske om å se maskinen han hadde holdt på så lenge få fornyet liv, noe jeg synes er vakkert.


Nærmere inspeksjon

Vel hjemme med bedre belysning ble det etterhvert klart at jeg hadde en større utfordring foran meg enn jeg trodde. Ikke bare var maskinen ekstremt skitten, gummien på de mindre rullene for å lage friksjon på papiret var morknet helt opp. Uten dem ville det ikke være mulig å fore papiret gjennom valsen. De måtte erstattes på en eller annen måte.

Under topplokket ble det klart at det var mer enn støv å ta seg av her. Det er ikke utenkelig at noen for lenge siden, kanskje til og med før den kom i forrige eiers eie, behandlet denne maskinen med en god del olje. Langt mer enn hva jeg vil si er naturlig. Dette har på sikt samlet støv og tørket inn til en tykk masse. Det er litt typisk å se, men i denne maskinen opplevdes det som mer enn vanlig.


Enkelte flekker med rust her og der var også tilstede. Ikke helt uvanlig å finne på maskiner som har blitt oppbevart lenge og samlet støv selvsagt. Det er allikevel alltid litt skummelt å se fordi hvis det finnes på godt synlige steder er det aldri godt å si om det er enda mer på godt skjulte steder.



Under lokket

På slike veldig store maskiner er ofte vognen veldig enkel å ta av. Denne maskinens var inget unntak, selv med alle de møkkete delene. Under vognen kunne jeg inspisere nærmere escapement-mekanismen. Den så i seg selv intakt ut, med ingen manglende tenner på noen av tannhjulene. Dette var gode nyheter. Flere av mekanismene som skal sørge for at tannhjulene beveger seg ett og ett hakk av gangen var derimot ikke spesielt villige til å røre på seg. Et annet problem var også tabulator-bremsen som bremset så hardt at vognen ikke rørte seg i det hele tatt. Det var både ruststøv, tørket olje, pollen, hår og generelt støv i en fin miks her. Håpet var at en grundig rens med noe passelig sterkt løsemiddel skulle løse opp og fjerne det meste av dette. Det skulle heldigvis vise seg å være tilfellet, men det måtte noen runder med rensing til for å få det bort.


Stemplene på typearmene trengte også masse oppmerksomhet. Her med venstre halvdel urenset, og høyre side ferdig. Dette er alltid ganske så tilfredsstillende arbeid. Spesielt fint er det å få det pent når det er en spesiell skrifttype på stemplene, denne kjent som Esquire 10 pitch, en skrifttype som både Adler og Triumph maskiner kunne ha (Adler og Triumph var begge eid av samme selskap og produserte begge de samme maskinene, bare med hvert sitt navn stemplet på maskinen). Esquire er som du kanskje ser ikke typisk for skrivemaskiner. Den skiller seg ad fra de typiske høye og tynne bokstavene. Her med forskjellig vektede streker på bokstavene og mer sving og bøy på serifene. Den mer ut som den typen skrift du vil finne den dag i dag printet i bøker. En elegant og flott skrift.


Det ble klart når jeg inspiserte typearmene at det var mer rust enn hva er greit å se på dem. Noen ganger kan det oppstå noen småflekker som ikke trenger å være noe problem, men på disse hadde metallet under begynt å "svulme". Det var fare for at dette ville fortsette å spise inn på metallet om det fikk være. Det var også klart at det kunne være mer rust inne ved selve henglsen til typearmene. Det ble derfor nødvendig å ta ut alle armene og gå over dem med stålbørste på Dremel for å polere bort dette. I galleriet over ser du et før/etter. De har ikke blitt glattpolert eller 100% blanke, men det verste og viktigste ble tatt ut.


Tilgjengelig tid og tålmodighet satte begrensninger for å skulle holde på til alle over 40 armer skulle bli som nye. Dessuten skal man være litt forsiktig med å pusse og polere for mye inne ved lenkefestet ettersom det kan lage slark i segmentet. Tykkelsen på armen er nøye tilpasset åpningen i segmentet. Slark her vil ikke ødelegge maskinen, men det tar fra noe av den smidige opplevelsen, og i verste fall hvor rett skriften ser ut på papiret.


Klar sikt

Nest ut var å rense og polere plasten på panelene foran valsen. Det tok ikke lang tid, og var en veldig tilfredsstillende jobb. Sluttproduktet ble nesten som nytt, foruten noe slitasje som potensielt kunne blitt polert bort, men jeg ønsker generelt ikke å polere plast for mye.


Det ble her også klart at denne maskinen har blitt betjent og renset før, og de som tok den jobben da rotet bort skruene til den høyre av disse panelene. Skruene og mutterne som var brukt der var ikke originale, men de fungerte fremdeles fint, også når jeg skulle sette dette sammen igjen.


Med skrivemaskinens base, escapement, typearmer, spolehus og deres tilhørende mekanismer, samt de indre rammene rene (eller så rene som jeg fikk dem, noen kriker og kroker er harde å komme frem til uten å skru mekanismene enda mer fra hverandre), var det klart for å gå videre til neste ledd i restaurasjonen. I galleriet over er et par bilder av det indre maskineriet rensket ferdig.



Vogntrøbbel


Jeg startet arbeid med vognen. Lett som det kan være å ta vognen av standarder, var det allikevel en utfordring å koordinere skinnepartiet under vognen. Når jeg koblet den av og løftet den ut av maskinen, hadde vognen et sterkt ønske om å dra seg selv til siden av skinnene. For å unngå dette, koblet jeg av drasnoren og festet den på skinnene. På denne måten fikk jeg litt mer kontroll ved at drasnoren kun forsøkte å dra i den delen av vognen den selv var festet i. Vognen rullet nå fritt på skinnene under, noe som gjorde det enklere å legge den fra seg uten at den ville bli dratt til sides.


Det var ikke før etter at jeg fullførte rensking av vognen at jeg ble klar over at det fantes en sperremekanisme på undersiden som skulle låse vognen når den ble løftet av skrivemaskinen, men at denne mekanismen rett og slett hadde hengt seg opp i all møkka. Dessverre, før jeg oppdaget dette, skjedde ulykka. Drasnoren løsnet fra punktet jeg festet den i på skinnene, og smalt tilbake med et rykk. Påkjenningen av rykket ble for stort for den gamle drasnoren, og den røk ved festet.


Jeg fikk åpnet festepunktet på spennen og satt den tilbake på den intakte delen av drasnoren, men det er tydelig at drasnoren trenger at jeg tar frem en symaskin og legger til en forsterkende søm langs hele snoren på et tidspunkt. Den er fremdeles sterk nok, men integriteten til stoffet i snoren har tydeligvis tatt skade over tid.


Fastlåst

Den første virkelig harde nøtten med denne maskinen viste seg når jeg skulle begynne å restaurere selve vognen. Selve valsen satt fullstendig fast. På denne maskinen skulle det være mulig å bare skru knottene på venstre og høyre side rett av ved å vri på dem mens valsen ble holdt fast. Med knottene skrudd ut ville valsen være løs, og skulle kunne plukkes rett ut.


Dessverre, i dette tilfellet hadde skruene satt seg fast, trolig i gammel olje eller verre; rust. Det eneste man kan gjøre i slike tilfeller er å tilsette penetrerende olje, og håpe på at det ville synke ned i gjengene på skruefestene. Jeg plasserte derfor vognen på høykant og forsøkte å tilsette litt og litt penetrerende olje for å håpe på at det skulle løse ut. Etter 3 dager med periodevis oljing og gjentatte forsøk på å skru de av, hadde jeg omsider fått av knottene på både venstre og høyre side, og jeg kunne ta ut valsen for å starte på restaurering av papirrullene.


Erstatte morken gummi

Med valsen ute var det en smal sak å ta av resten av panelene, som kunne vise frem store mengder støv, gammelt fett og olje, samt noe rust. Støv kan holde på fuktighet og sørge for rust, så hold tingene deres støvfrie folkens! Merk også den sorte, morkne rullen som har sprukket helt opp foran i bildet. Dette var en av flere papirruller som var fullstendig ødelagt. De måtte rett og slett erstattes, men hvordan erstatter man gummi som er spesiallaget for sitt formål for 60 år siden?


Det finnes et par muligheter. Den beste, men også dyreste er å ta kontakt med gummispesialister som kan produsere ruller til nøye spesifikasjon. Det er ikke mange som gjør dette, og meg kjent er det ingen i Norge som gjør det i småskala til privatpersoner. Den nærmeste jeg vet om er JJ Short i USA, men jeg har blitt gjort oppmerksom på at det kan være en mulighet også i Nederland jeg skal undersøke nærmere.


Foruten dette finnes det midlertidige løsninger som kan fungere greit. En av dem er å bruke krympestrømper til ledninger. Man legger på en smal strømpe på stålstangen og krymper den inn. Så legger man på en til, og en til, helt til man oppnår ønsket tykkelse. Gummien i slike krympestrømper er ikke laget for å tåle mye, og de vil over tid bli dårlige. Det er uklart nøyaktig hvor lang tid det er snakk om dog.


En langt enklere, billigere, men også mye mer midlertidig løsning er å bruke elektrikertape/elektrotape/vinyltape. Man ruller rett og slett enkeltvise kveiler rundt der man trenger det til kveilen er tykk nok. Denne overflaten er glattere enn den burde vært, men vil bidra til å skape press på papiret mellom rullen og valsen. Det er denne løsningen jeg valgte for dette prosjektet, da jeg har planer om å på et eller annet tidspunkt uansett gjøre en bestilling av gummi fra en spesialist uansett.


Etter at jeg fikk løsnet opp knottene på sidene av valsen er det uansett nå en smal sak å komme til for å gjøre videre korreksjoner på rullene, så når jeg får tak i mer permanente materialer kan jeg enkelt gå til verks på det senere.


"Ferdig" produkt

Med alle delene rensket, oljet på de rette stedene der en liten dråpe olje kunne være lurt, og papirruller midlertidig erstattet med elektrikertape, var det nå mulig å lure et ark inn i valsen. Det fungerer enda ikke å legge et ark oppi papirinntaket og bare rulle valsen rundt for å få den til å dra inn papiret dessverre, men jeg kan åpne papirlåsen og skyve arket inn. Når den har kommet forbi begge papirrullene og jeg klemmer igjen papirlåsen, så fungerer fremrykk av papiret helt fint. Skriving flyter ekstremt ledig og fint, og ytelsen er upåklagelig. Maskinen er ikke 100% ferdig, men den er mer enn bruksklar som den er nå.


Jeg skrev bryllupstalen til min kone på denne maskinen, og laget mange utkast til den. Det måtte jo være perfekt. Innen noen dager hadde gått hadde denne maskinen pumpet ut nærmere 30 sider totalt, og den var en drøm i bruk hele veien.


Under er er galleri som viser mer av hvordan maskinen endte opp med å se ut til slutt.



Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page