top of page

The Noiseless Portable (1922)



The Noiseless var et selskap som startet opp med forskning på en stor og tung skrivebordsmodell i 1904. Ideen var å lage en skrivemaskin som skulle løse det relativt store problemet som var en realitet for de store kontorene, nemlig den fullstendig øredøvende stormen som var 40-100 skrivemaskiner i samme rom som tordnet ut ord på papir gjennom en hel arbeidsdag. Som et eksempel på dette problemet krevde for eksempel Winston Churchill at kontorene han styrte skulle være besatt av maskiner med noiseless-teknologi for å holde dette noe under kontroll. Legg merke til hvordan jeg sier "noe under kontroll", for det var ikke slik at noiseless var genuint lydløs heller.



stor og tung antikk skrivemaskin
The Noiseless 4, skrivebordsmodell

Oppstarten i 1904 var treg og ikke voldsomt vellykket, men de hadde rike investorer i ryggen som hadde tro på teknologien de utviklet, så de fikk inn masse penger for videre arbeid. I 1909 tok de, med investorene i ryggen, over en stor fabrikk i Middletown, Connecticut så produksjon kunne komme i gang med deres Noiseless Model 1.


Selskapet brukte litt tid på å komme seg ordentlig inn på markedet selv om ideen deres var meget god. Personlig kan jeg kun spekulere i hvorfor, men det kan ha vært alt fra at folk opplevde bruken av maskinen som merkelig fordi det føles faktisk ganske rart å skrive på en av disse kontra hvordan det føltes med maskinene som konkurrentene allerede hadde laget i nesten 30 år allerede. En annen sak er naturligvis det at produsenter som Remington og andre medlemmer av Union Typewriter Co, samt Underwood, allerede på denne tiden hadde ganske dominerende plass i markedet i USA, så enhver nykommer ville slite litt med å overbevise kunder om at de var et godt valg.


Maskinen skiller seg fra det vi hadde sett så langt først og mest iøyenfallende ved å være ganske stor og "klumpete". Den andre tingen man fort legger merke til er at det ikke er gummi på valsen. Det er rett og slett bare en stålsylinder. Hvordan i all verden skal dette kunne være "noiseless" lurer man kanskje da?


Hemmeligheten ligger i typearm-bevegelsen. Hvis du trykker ned en tastearm meget sakte, vil du kunne se at stempelet faktisk aldri når valsen. Allikevel når du skriver i normal hastighet så havner stempelet innpå papiret og legger igjen en print tross dette. Dette oppnås ved at det på baksiden av typearmen henger et lodd som svinges opp når man trykker inn tasten. Armen nærmer seg valsen, og når armen når stoppunktet lager dette en bråstopp i mekanismen som gjør at loddet på armen slynges fremover gjennom bevegelsesenergien den er gitt. Loddet er festet på en mekanisme som tillater at selve stempelet slynges frem og treffer papiret. Dette gjør at det er mer vekten på loddet som bestemmer hvor hardt stempelet treffer valsen enn hvor hardt du trykker på tastearmen.


Å trykke hardere og fortere på tastene øker momentet til en viss grad, men det skal mye til for å gjøre dette på en måte som ikke "nulles ut" i mekanismen. Dette gjør at så lenge du taster med en styrkegrad som er nok til å få maskinen til å lage print, så vil alle bokstaver bli printet med en mer eller mindre helt lik trykkgrad. Dette resulterer i en veldig jevn print, noe enhver som har brukt skrivemaskin gjerne har oppdaget kan være vanskelig å oppnå. Det er også verdt å nevne at selv om stempelet kontrolleres hvor hardt treffer valsen, så treffer den selvsagt valsen og følgelig kommer det jo en lyd, men den er helt klart mye mer stillegående enn andre maskiner.


Over de kommende årene ville The Noiseless gjøre små modifikasjoner på sin skrivebordsmodell, men den ville ikke dramatisk forandre seg over årene i produksjon. På siden av produksjonen ble det også jobbet med en løsning for en del av markedet de fremdeles ikke hadde kommet seg inn på: Den bærebare siden. I 1921 ble deres variant av denne siden annonsert. En ekstremt elegant, og spesielt størrelsen på deres skrivebordsvariant tatt i betraktning, liten skrivemaskin. Papirhvilen ble etterhvert en innbrettbar arm som låste seg til segmentet på maskinen og som følgelig da låste vognen så den ikke kunne bevege seg, og mellomromstasten kunne brettes inn, akkurat slik som også returarmen kunne. Dette gjorde at maskinen kunne passe inn i en spesielt liten koffert og gjorde den til ikke bare en stillegående modell, men også en maskin som var svært lett og grei å ha med seg.


Hvorfor den ikke solgte mer eller bedre kan man igjen bare spekulere i ettersom disse egenskapene høres veldig ut som mange vil ønske seg i en skrivemaskin, men jeg vil igjen tro at hvordan tastearmene føles kan ha vært rare for mange, og maskinen vil trolig også ha vært ganske dyr sammenlignet med andre modeller som også var ganske så bærbare.


Modellen var i produksjon fra 1921 og opp til og med 1924, når selskapet faktisk slo seg sammen med Remington i en merger som dannet Remington-Noiseless, et underselskap av Remington-konsernet.


Remington-Noiseless tok patentet i modellene og designet sin egen tolkning av Noiseless sine maskiner med et nytt utseende tilpasset Remington selv, men under lokket var allikevel maskinene i stor grad de samme som før. Faktisk ville Remington ta noe av patentene i modellene fra Noiseless og putte de inn i alle sine andre skrivemaskiner. Spole-løsningen til Noiseless er et eksempel på dette. Etter sammenslåingen begynte Remington å bruke den samme løsningen med bare enkle metallringer i alle sine maskiner i alle årene fremover, så den løsningen kan vi altså takke The Noiseless for.



Modellene ble godt mottatt, og med Remington sitt nettverk og andel av markedet tok salget av for fult. Modellene så mange revisjoner og re-design, både av det ytre skallet og modifikasjoner av det indre maskineriet gjennom de kommende årene, men noiseless-teknologien skulle faktisk se produksjon helt inn i 1963, noe som er virkelig en bemerkelsesverdig varighet for et patent. Og den kom ikke bare under navnet Remington heller. Du fikk også den bærbare maskinen navngitt som Smith Premier, som var et annet selskap Remington hadde samarbeid med gjennom fellesskapet Union Typewriter Co. Underwood kjøpte også muligheten til å produsere Noiseless-maskiner under eget navn fra Remington, så også med det navnet på papirhvilen kunne du få den samme maskinen. Kjært barn har mange navn sies det!

Siste innlegg

Se alle

コメント


bottom of page