En Rheinmetall KsT i nydelig lakk laget for å se ut som mahogni, og med gule bokstavknotter. KsT står for "Kleinschreibmaschine mit Tabulator" og betyr "liten skrivemaskin med tabulator". Vi ser på tastaturet at helt til høyre er en tast for tabulator, samt at det er to spaker på både venstre og høyre side på bakre del av vognen som tar for seg å både sette og fjerne tabulatorpunkter.
Rheinmetall har en noe interessant historie som skrivemaskin-maker. Når verdenskrigene startet, ble alle maskinfabrikker i Tyskland tvunget til å stoppe sin produksjon, og gå over til å produsere våpen til det Tyske krigsmaskineriet. Selskap som Olympia produserte i hovedsak skrivemaskiner og ble tvunget til å gå over til våpen. Rheinmetall var i utgangspunktet en våpenprodusent som ble stiftet i slutten av 1800-tallet. Våpen var deres ekspertise, og det var ikke før Versailles-traktaten etter første verdenskrig at de i motsetning til mange andre selskap ble tvunget vekk fra å produsere våpen. Det var ved dette tidspunktet at Rheinmetall gikk over fra å produsere våpen til å begynne med lokomotiv, togvogner, jordbruksmaskineri, samt mindre presisjonsmaskiner som skrivemaskiner og kalkulatorer.
For å få et bedre grunnlag for det nye fokuset kjøpte Rheinmetall opp skrivemaskinselskapet Stoewer som frem til da hadde produsert et bra produkt, men som ikke solgte spesielt godt. (Uvisst hvorfor). Stoewer produserte både skrivebordsmaskiner såvel som bærbare. Denne KsT-modellen er sterkt basert på den bærbare Stoewer-modellen som vist i bildet til høyre. Selv om Rheinmetall ikke hadde erfaring med skrivemaskiner før dette, var de allikevel berømte for sine våpensystemer. De visste hvordan maskiner fungerte, og kunne følgelig legge til endringer som kunne bedre maskineriet. Sluttproduktet ble en meget pålitelig, robust og velfungerende skrivemaskin som slo godt an.
I Europa kan man finne varianter av Rheinmetall sine skrivemaskiner ganske mange steder. Her i Norge dukker ofte senere 50- og 60-talls varianter av denne opp titt og ofte. Disse eldre fra 30-tallet er ikke hverdagskost dog, og spesielt ikke med denne fargen. Den er ikke sjelden, men de fleste som kjøpte maskinen kjøpte den med svart lakk.
Når det kommer til ytelse er maskinen meget godt sammensatt. Det eneste problemet jeg har kommet over så langt er at typearm-hvilen (en pute som typearmene hviler på til vanlig) er festet til en bøyle med vulkanisert gummi. Dette var nok et valg gjort fordi at ved å ha gummi mellom bøyen og selve hvilen kunne man redusere hvor mye lyd som reiste gjennom maskinen hver gang en typearm falt tilbake på hvilen. Problemet er at vulkanisert gummi har en rar evne til å først bli myk som vassen marshmellows, før den stivner til og blir sprø. Følgelig har typearmhvilen i denne maskinen brukket av og må festes på nytt. Ideelt sett med tilsvarende fester i gummi, men en kombinasjon med skruer og muttere vil også gjøre jobben.
Maskinen er meget god i bruk. Den minner meg om en tidlig Hermes 2000 der du virkelig føler at du drar i gang mekanikk i maskinen. Denne er noe stivere i bruk, men det kan være at en god rens vil løse opp i det. Det kan være noe gammel olje her og der som gjør at stivheten egentlig er seighet. Det blir uansett noe jeg venter med å se på til våren så jeg kan jobbe utendørs med sterkere løsemiddel.
Uansett en utrolig lekker maskin som fort blir en av de mest attraktive maskinene i samlingen min.
Comments