top of page

L. C. Smith & Corona Silent 1 "Flat top" (1934)

Oppdatert: 20. aug. 2021

Kanskje den vakreste skrivemaskin noen sinne laget?

Opprinnelser

Tidlig på 1900-tallet var det ikke bare enorme og tunge skrivebordsmaskiner som gjorde sitt inntog. Reisende handelsmenn, journalister, forfattere og andre med behov for lette kofferter trengte maskiner som kunne transporteres enkelt. En produsent med et navn som skulle vise seg å bli uheldig om 120 år var en av de ledende produsentene; Corona Typewriters. Corona Typewriters produserte en liten og elegant maskin de kalte "Corona Folding". Valsen på denne maskinen befant seg på en mekanisme som lot valsen bli brettet inn over tastaturet. Dette gjorde at ikke bare var maskinen liten, den kunne brettes sammen og bli enda mindre for transport.


Corona Typewriters produserte sin Corona Folding #1 og #2 i kun noen år før de slapp Corona Folding 3. Denne maskinen var i produksjon helt fra 1912 til 1941, nesten hele 30 år. Underveis i prosessen forandret de modellen noe, blant annet en drastisk endring i 1924 der de begynte å produsere en modell med en ekstra rad med taster på tastaturet. Både 3-rads og 4-rads modellen ble produsert side om side, men 3-rads i langt mindre grad etter dette. I 1924 startet de også produksjon av en helt ny modell, Corona 4, som ikke lot seg brette sammen. Den ofret størrelse for ytelse og viste at Corona kunne mer enn bare å være kompakte.


Samtidig, annensteds:

En annen produsent L. C. Smith & Bros hadde brutt med Union Typewriters (en annen historie for en annen bloggpost) for å produsere skrivemaskiner slik de selv ønsket. De var meget vellykkede i sitt felt, men observerte at mens de var dyktige på å lage store og robuste maskiner til å ha mer eller mindre permanent på skrivebordet, så holdt det på å vokse frem et behov for små, reisevennlige maskiner. Et marked de ikke bare ville inn i, men dominere, og følgelig startet de dialog med Corona Typewriters.


I 1925 inngikk de partnerskap og opprettet selskapet L. C. Smith & Corona Typewriters, som senere skulle bli forenklet til Smith-Corona Typewriters. Begge selskapene fortsatte å produsere maskiner de hadde produsert frem til da, men maskinene ble fra nå av markert med det nye firmanavnet.


Deres medium-store og relativt reisevennlige skrivemaskiner ble raskt populære og ville ende opp med å dominere det amerikanske markedet fra 40-tallet og ut mot slutten av 50-tallet, spesielt med sin "5 series" som ble sluppet i 1950. Her i Norge så vi dessverre ikke så mange av disse maskinene, men det er heldigvis ikke dermed sagt at hverken Corona eller Smith-Corona-maskiner er direkte sjeldne her.


Nye muligheter

I 1931 slapp selskapet en ny modell. De kalte den bare S-C, og det var en nydelig ting med blank lakk, flat topp og ypperlig ytelse. Ikke lenge etterpå forstod de også at det var et marked for folk som ønsket maskiner som kunne være hakket mer stillegående. Allerede i starten av 1920 hadde et selskap startet produksjon av en ny type mekanisk fremrykk av typearmer som skulle resultere i mer stillegående tasting. Det fantes flere triks for å dempe lyden også, deriblant å legge mykere gummi på valsen. Dette gav en mykere flate å slå typearmer mot og følgelig en litt mer avrundet lyd når man skrev. Det var ikke en enorm forskjell, men det hjalp. Først i 1934 skulle Smith-Corona gjøre dette med sin S-C, da under navnet 'Silent 1'.


Den dag i dag, om du tar en Smith-Corona Standard og en Silent og sammenligner lyden fra dem vil du ikke være i stand til å oppdage forskjellen på dem. Gjennom årene som har gått har gummien hardnet på samme måte som Standards har gjort. Selv om gummien var mykere i utgangspunktet har allikevel enden på visa blitt den samme. Følgelig smeller det like godt i valsen når man skriver på Silents som det gjør på Standards, som senere gikk under navnet Sterling.


Alternativt lenkesystem

Bilde fra Phoenix Typewriters YouTube-konto

Smith-Corona maskiner skilte seg noe fra andre maskiner ved at typearmer og bokstav-knapper med tynne stålstenger som klemte sammen to 'fingre' rundt selve typearmen i segmentet. Det er mulig andre maskiner benyttet tilsvarende løsning, men de fleste andre maskiner på den tiden var koblet sammen med ståltråd-lenker der sluttstykket av ståltråden bare var bøyd inn i lenkehull. Smith-Corona lenken gav maskinene en litt egen type følelse i hvordan det opplevdes å trykke ned knappene, selv om forskjellen er subtil. Det gjorde det også noe enklere å få lenken løs fra de enkelte typearmene uten at det var nødvendig med en full demontering gitt at noe bøyde seg i maskineriet.


En annen klar fordel med Smith-Corona-maskiner er hvordan de har eksponert fremrykksmekanisme, ellers på engelsk kalt "escapement". Mange maskiner har designet denne mer bortgjemt, mens på Smith-Corona er den fritt synlig fra undersiden. Det gjør feilsøking av fremrykk langt enklere på disse maskinene enn en del andre produsenter.



Escapement mekanisme fremstilt i service manual

Direkte historie

Maskinen jeg har i galleriet på toppen hadde frem til jeg kjøpte den vært i eie av en og samme familie. Foreldrene til selger hadde hatt den i alle år selger kunne huske, og mente de kjøpte den ny fra butikken. Foreldrene hans var nå gått bort og han var i prosessen med å selge unna mye av alt det antikke de etterlot seg, deriblant denne skrivemaskinen. Maskinen ble importert til Sverige fra USA, men ble kjøpt videre til en Norsk forhandler som modifiserte den svenske Ä-tasten til å bli en Æ-tast. Ö-tasten ble behold i stedet for å endre den til en Ø. For meg personlig er det noe usikkert hvorfor de ikke gjorde dette samtidig når de først gjorde slike tilpasninger, men en teori er at det ikke ble ansett som en til dels unødvendig og fordyrende prosess.


Maskinen var skitten innvendig av en del nikotintjære, hadde et par komponenter som hadde bøyd seg et par mm i feil retning, trengte smørning på bånd-vibratoren, og trengte en god polering på lakken. Jeg tok også ut typearmene på maskinen og polerte hver enkelt av dem. Det skulle vise seg at jeg brukte en litt for røff tilnærming til dette, og når jeg installerte dem tilbake var skriften i ulage. Stengene hadde bøyd seg 0,5-1mm og måtte finjusteres igjen for å få skriften høvelig rett igjen.


For meg personlig har denne maskinen vært en favoritt lenge, ikke bare fordi den er utrolig vakker, men også fra hvordan det oppleves å skrive på den. Den nærmer seg 90 år gammel og skriver fremdeles like godt som flere av maskinene mine som ble laget rundt 50-tallet.

73 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comentarios


bottom of page