Opphav i Tyskland
Groma var ingen gigant innen skrivemaskin-produksjon, men de produserte en solid rekke maskiner. De ble stiftet i 1872 under navnet Maschinenfabrik G. F. Grosser i Markersdorf. Når de startet å lage skrivemaskiner solgte de dem ut som "Groma", et navn basert på to deler: "Gro" fra "Grosser", og "ma" fra "Markersdorf". Maskinene deres var solide og robuste, men ble aldri noen storselgere som Olympia eller Remington. I Norge var det ikke veldig mange som kjøpte dem.
Selv om Groma ikke lagde noen dårlige maskiner, var det allikevel Groma Kolibri som skulle virkelig slå an. Det grunnleggende designet for maskinen ble utviklet under krigen. Patenten som skulle legge grunnlaget for denne ble levert inn i 1940, men grunnet krigen ble ikke patenten delt ut før 1944. Selve produksjonen ble også satt på hold. Som alle andre fabrikker under krigen måtte de produsere våpen så lenge krigen raste. Når krigen var over ble de satt over til statsstyre, akkurat som alle andre maskinfabrikker i Tyskland. Med overgangen endret de navn til VEB Mechanik Groma, der VEB stod for "Volkseigenen Betrieb"; en betegnelse for alle selskap som ble statsstyrt.
Den lille, flate kommer til
Det var ikke før i 1951 at de startet produksjon av maskinen de hadde fått patenten for i 1944. En maskin som innen da hadde vært planlagt i hele 11 år skulle endelig på markedet. De slapp så ut modellen 'Gromina', en ultra-flat og nydelig maskin med spennende design og god funksjonalitet. 4 år senere fikk Gromina-modellen noen finjusteringer, nytt segment for typearmer og et nytt design. Slik seg hør og bør, med den nye versjonen kom også et nytt modellnavn: "Kolibri".
Maskinen ble rimelig populær. Designet var alldeles nydelig, og funksjonaliteten meget god til å være en såpass flat skrivemaskin. Den var flott nok til at en Vest-Tysk kjøpesenter-kjede som het Neckermann kjøpte inn mange av disse maskinene for videresalg under eget navn: 'Neckermann Brillant'. Dette var en rimelig vanlig ting før som gjerne ble kalt "rebranding". Det er nøyaktig samme maskinen som Groma Kolibri, laget av de samme folkene som laget Groma Kolibri, men den har et annet navn utenpå.
Helt til 1962 skulle Groma fortsette produksjon av Kolibrien. Det var den siste modellen Groma skulle lage, men jeg personlig har ikke funnet noe bekreftelse på om selskapet gikk under på det tidspunktet eller om de bare sluttet å lage skrivemaskiner. Hva er kjent er at hva enn var igjen av fabrikkens lokaler ble til slutt revet i 2009.
Design og funksjon
Kolibri-modellen er som de fleste kan se veldig flat. Det er ikke mange som er flatere, og de som er det bærer ofte med seg et litt dårlig rykte for å ikke være spesielt gode. Det i kombinasjon med et nydelig design har gjort maskinen til en samlerperle den dag i dag. Mange ønsker seg en av disse fordi de rett og slett er så pene og bra å skrive på. Når det er sagt er det fremdeles en flat maskin, og det merkes på hvordan det føles å skrive på den. Returarmen er ganske kort, og har en hengsle med springfjær i toppen som tillater den å bli brettet sammen når den legges i kofferten. En kjekk funksjon, men som også har resultert i at ganske mange Kolibrier har skade i lakken på lokket der hvor armen går inn. De har rett og slett slått inn i lokket og skrapet lakken.
Patenten på typearm-segmentet er meget god. Vanligvis bærer en del av disse ultra-flate skrivemaskinene med seg et problem når det kommer til hvordan det føles å skape bevegelse i typearmene. Det er vanskelig å designe dette på en måte som gjør at flate maskiner får plass til å aktuere på en god måte. Det er grunnen til at enorme skrivebordsmaskiner fremdeles hadde en plass i markedet selv om det var mulig å produsere bittesmå maskiner også. Kolibrien er ganske så god på dette til tross for størrelsen sin.
Vanligvis er også slike maskiner dekket med aluminium eller stål som er slått inn i former og senere skrudd på. Kolibrien har derimot et støpt skall, noe som gjør den ekstremt robust. Den får også litt ekstra vekt, noe som gjør at den hopper litt mindre rundt på bordet når man bruker den.
Alt i alt er maskinen en herlig maskin, men kanskje mest av alt en vakker maskin.
Comments