top of page

Olympia og Optima: Splittet av Jernteppet

Oppdatert: 20. aug. 2021

I skrivemaskinens storhetstid, altså tiden mellom 1930 og 1970, var en av de store produsentene Olympia; kjent for sin kvalitet, levetid, ytelse og design. Selskapets fortid er dog en rimelig turbulent grøt av eierskifte, navneskifte, maktskifte og traktat-overstyringer.


I 1862 ble det opprettet et selskap; Königlich Preußische Gewehrfabrik Erfurt, eller det Kongelige Preussiske Våpenfabrikk Erfurt. Som man kanskje kan gjette produserte denne fabrikken våpen, og som man også kanskje kan gjette var det god forretning når første verdenskrig startet. Iallfall så lenge krigen varte. Ved krigens slutt samlet partene i striden seg og signerte Versaillestraktaten. I denne stod det blant annet at Tyskland ikke lenger kunne produsere våpen, og et skifte i fokus var dermed ikke bare nødvendig, det var tvunget.


Etterdønninger fra 1. verdenskrig

11. oktober, 1919 ble eierskap av selskapet omgjort til et Reichswerk (statsstyrt konglomerat) for å styre selskapet over i nye baner, og senere gjort til en del av Deutsche Werke AG Berlin under navnet Deutsche-Werke-Schreibmaschinengesellschaft mbH. Det var bestemt at selskapet nå skulle lage skrivemaskiner. I 1923 hoppet AEG på ballen og kjøpte 50% av akjene i selskapet, før de 6 år senere i 1929 tok over fullstendig.


AEG produserte rundt denne tiden blant annet en indeks-skrivemaskin ved navn Mignon som de brukte de nylig overtatte fabrikkene til å produsere videre. Maskiner produsert ved denne fabrikken ble merket "Mignon AEG" som før, men hadde Europa Typewriter Werke AG markert som produksjonsopphav.


Mignon-tiden

Mignon Indeksmaskiner er verdig sin egen bloggpost, men kort fortalt fungerte de ved at man svingte en arm som pekte ned på et kart med bokstaver. Ved å bevege armen endret man vinkelen på et hjul ved papiret som hadde bokstaver på seg. Et aktueringsstempel førte armen ned mot papiret og man stemplet inn bokstaven man pekte på.


Mekanikken bak Indeksmaskinene var meget enkle og maskinen var følgelig billig i produksjon og salg. Å skrive på den var dog en saktegående prosess. Fordi maskinen var billig var den lenge et godt valg for mange folk som ikke hadde mye penger. Å sende brev og dokumenter skrevet på skrivemaskin hadde sin egen status, i tillegg til å være ryddige å lese. En jobbsøknad skrevet på skrivemaskin sa 'jeg tar dette alvorlig', på samme måte som at man den dag i dag holder seg for god å skrive søknader med Comic Sans for eksempel. På grunn av dette var denne maskinen i produksjon overraskende lenge. Helt til 1932 var det mulig å få en helt ny Mignon Indeks-skrivemaskin.


Nye tider


En Olympia Progress fra 1931 (ikke min)

I 1931 hadde ingeniørene ved fabrikken i Erfurt kommet frem til et sett skrivemaskiner ved navn Olympia Simplex, Olympia Progress, Olympia Robust og Olympia Elite. Alle disse var mer eller mindre den samme skrivemaskinen, men med et forskjellig sett funksjoner og noe designvariasjoner. Selskapet ønsket å satse grundig på disse maskinene, og med god grunn, da de ble meget godt mottatt. De ble raskt populære, og i 1937 valgte selskapet å endre navn til Olympia Büromaschinen Werke AG for å rette all fokus mot den nye linjen skrivemaskiner, samt distansere seg fra fortiden med indeks-maskinen.


1939 brakte med seg harde tider for skrivemaskinprodusenter over hele verden. Mange ble beordret av statsoverhoder å skifte produksjonen sin til våpen. Etter 20 år med skrivemaskinproduksjon ble selskapet tvunget til å gå tilbake til sine røtter som våpenprodusent, og den 12. april 1945 ble fabrikken truffet av artilleri og brant ned. De bygget naturligvis opp fabrikken igjen, men en fabrikk som produserte våpen fikk jo ikke lov til å fortsette av de som nå hadde tatt makten.


Ny krig, nye etterdønninger

Selskapet ble konvertert til et Sowjetische Aktiengesellschaft (SAG) i 1946 etter at krigen var over og Sovietiske styker hadde tatt kontroll og splittet Tyskland til Vest og Øst. SAG var en type komersiell bedrift som tok styring av forskjellige bedrifter i Tyskland for å dekke krav stilt av Soviet Unionen til Tyskland for gjenoppreisninger etter andre verdenskrig.


Da det ble klart at landet ville splittes og at Soviet Unionen ville ta kontroll over øst-delen, flyktet mange til vestsiden av grensen før det beryktede jernteppet falt over landet. Blant dem var flere av ingeniørene fra Olympia-fabrikken i Erfurt. De ønsket å starte på nytt og etablerte en ny fabrikk i Wilhelmshaven i Vest-Tyskland under navnet Orbis Schreibmaschinen-Werke. De ønsket å fortsette det de startet før krigen med sine Olympia Elite som hadde blitt så populære, men hva mer ønsket de å fortsette som Olympia. Problemet de ble stilt fremfor var at i 1949 ble selskapet i øst frigjort fra SAG og gitt til tysk administrasjon under navnet VEB Olympia Büromaschinenwerk Erfurt. En rettslig tvist mellom de to fabrikkene på hver sin side av jernteppet oppstod. En tvist som ville gå hele veien til den internasjonale domstolen i Haag.


Dommeren har talt

Domstolen nådde sin konklusjon i 1950 og endte i favør for de flyktede ingeniørene som hadde startet opp i Vest-Tyskland. De fikk beholde retten til å operere under navnet Olympia, og fabrikken i øst måtte finne et nytt navn å produsere under. Selskapet i vest endret navn til Olympia Werke West GmbH før de i 1954 fikk navnet de siden har blitt best kjent for Olympia-Werke AG. Selskapet i øst valgte å formelt sette sitt navn til VEB Optima Büromaschinenwerk.


Mye tyder på at ingen av selskapene mistet retten til patentene dog, da begge selskap rette etter denne avgjørelsen produserte både Olympia Elite og Optima Elite, to maskiner som både visuelt og maskinelt var veldig like. Det eneste som skilte dem ad var logoer på maskinen.

Maskiner fra de respektive selskapene umiddelbart etter den rettslige splittelsen i 1950


Livet går videre

Begge selskapene produserte meget gode maskiner, og ikke bare skrivemaskiner heller. Det var ikke markant forskjell på ytelsen på produktene fra de to, men man nok argumentere for at Olympia kanskje var hakket mer ambisiøse. Mens Optima fortsatte produksjon, både av gamle patenter såvel som å lage nye skrivemaskiner, gapte Olympia over mer og mer. Regnemaskiner og andre kontormaskiner ble del av produksjonslinjen deres. I 1962 kjøpte AEG seg tilbake inn i selskapet som startet hele sin karrierereise med å bryte ut fra dem. Olympia fortsatte styringen, men nå under et foreldreselskap som også gav dem sterkere føtter å stå på. De kjøpte opp fabrikker flere plasser i verden og ble til en av de tre største produsentene av kontormaskiner, og den desidert største produsenten i hele Tyskland (av kontormaskiner, ikke skrivemaskiner).

Olympias gjenstående fabrikk-områder per Mai 2012

Olympia sluttet å lage manuelle skrivemaskiner i 1979, men fortsatte produksjon av andre kontormaskiner som regnemaskiner og avanserte datastyrte data acquisition systemer. De produserte også noen elektriske skrivemaskiner, men det er uklart for meg hvor lenge etter 1979 de fortsatte produksjonen av disse.


Problemene startet dessverre ikke lenge etter for Olympia. Fra midten av 80-tallet og utover begynte de å tape penger. De produserte avanserte datasystemer, men klarte ikke utkonkurere Japanske dataproduksjonsselskap. Datasystemene til Olympia med alle transistorerene og diodene i dem ble alt for tunge og dyre. Det var langt mer attraktivt å kjøpe fra de Japanske selskapene, og i desember 1991 annonserte AEG (som innen nå var blitt del av Daimler-Benz gruppen) at de ville trekke seg ut av kontorkommunikasjonsfeltet og følgelig stenge fabrikken i blant annet Wilhelmshaven med sine 3.600 ansatte.


I nær likhet med Olympia endte Optima opp med å slutte med sine manuelle skrivemaskiner i 1978. De fleste skrivemaskinprodusenter merket veldig hvordan deres era føltes nær sin slutt, og fra 1. januar 1978 ble Optima en del av Robotron Kombinatet, Øst-Tysklands største kombinat for produksjon av elektronikk-produkter.


Etterlevningenes fortsatte eventyr

En Robotron M125 som kanskje siste etterlevning av Optima

Optima, nå som del av Robotron Kombinatet sammen med 20 andre sammelåtte selskap (deriblant Erika, en annen kjent skrivemaskinprodusent) og 67.000 ansatte, fortsatte produksjon av Robotron-skrivemaskiner helt til 1. juli 1990 hvor kombinatet ble oppløst og defunkt.


Etter oppløsningen av kombinatet ble driften forsøkt gjenopptatt under først Robotron Optima GmbH i 1991 som igjen gikk konkurs i 1999. En mindre gruppe folk forsøkte igjen å starte Optima Schreibmaschine-Werk Erfurt i 2000 som klarte å holde seg gående til 2004 før de solgte produksjonsrettigheter til Mexico. En gruppe på knappe 3 ansatte startet da Optima Vertriebs GmbH i 2004 som kjøpte inn maskiner fra den nye produksjonen i Mexico og omprogramerte dem til å være tilpasset riktig språk, men også dette tok slutt i 2004.


Etter oppløsningen av fabrikken til Olympia i Wilhelmshaven ble deler av AEG Olympia AG konvertert til flere langt mindre økonomiske selskap som fortsatte med tjenester og produkter til dels relatert til skrivemaskiner og kontorrekvisita, men alt ble solgt videre til andre selskaper etter kort tid.




Kilder:

124 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page