Det er mange som synes det hadde vært gøy å ha en skrivemaskin å skrive på. Noen tenker det hadde vært koselig å føre dagbok/journal på skrivemaskin, noen vil sende kule og retro utformede brev til venner og kjente, og noen ønsker å skrive en hel bok på maskin. Uansett hva motivasjonen din er, å finne den rette skrivemaskinen for deg kan være en utfordring. Vi ser ikke skrivemaskiner spesielt ofte i det daglige lenger, men det er allikevel store mengder av dem på FINN.no.
Det er ikke tilgjengeligheten av muligheter som er problemet. Problemet oppstår i at det er svært få mennesker som kan noe om skrivemaskiner lenger. De som har sett seg rundt på FINN.no har fort observert en trend i flere av annonsene der selger skriver noe slikt som "kan ingenting om denne", "selges som den er", og "aner ikke om denne fungerer". Det er ikke lett å være ny i feltet og samtidig føle seg trygg på at man kanskje gjør et godt kjøp.
Det beste er å besøke selger personlig for å evaluere maskinen, men det er selvsagt ikke alltid mulig. I noen av tilfellene er det mulig å be selger teste enkelte ting for deg, men det er aldri helt garantert at selger først og fremst tester på korrekt måte, eller at de forstår hva du mener.
I denne artikkelen vil jeg lage en liste over ting du kan prøve ut på maskinen for å kontrollere den før du kjøper. Dette vil ikke bli noen troubleshooting guide akkurat, men en hjelp til hva som kan være lurt å teste før du kjøper. Først tar jeg for meg informasjon om de forskjellige typene skrivemaskin, men om du vil kan du hoppe frem til biten om evaluering.
Hva trenger du?
Du vet at du vil ha en skrivemaskin, men hva slags maskin dekker ditt behov? Skal du skrive masse? Vil du skrive ute? Vil du kunne ta med deg maskinen på reise? Er du ute etter det mest effektive redskapet? Typisk er det størrelsen som er avgjørende for de fleste. Etter det kommer gjerne enten utseende eller ytelse. Under går jeg igjennom de grunnleggende typer skrivemaskiner, men jeg kommer ikke til å her gå i detalj om modeller og merkers kvaliteter og hvorvidt de er bedre enn andre.
Ultraportable
Skrivemaskiner som er 'ultraportable' er meget flate og er laget for å være så bærbare som mulig. De gjør det lett å flytte rundt på seg så du kan skrive der du vil. Parken, hagen, balkongen, sofaen, kontoret. Hvor som helst. Når du er ferdig kan du som regel pakke dem inn i kassen sin og sette kassen rett i bokhyllen. Out of sight, out of mind.
Ulempen kommer med at siden fokuset i designet har vært å gjøre den så liten som mulig så kommer det på bekostning av skrivefølelsen og til dels funksjonalitet. Om du setter deg ned med en av disse og skriver en liten stund før du så går over til noe større, vil du fort merke at disse små er litt vanskeligere å få en god flyt på. Teknikk blir veldig viktig å få inn riktig ettersom de er helt avhengige av at du gir dem nok bevegelsesenergi i tastingen din, ellers treffer ikke stemplene papiret godt nok. Mange profesjonelle skribenter før i tiden kunne fint ha en slik som dette som sin arbeidshest, men det var som regel ut fra et behov om å være mobil fremfor et behov om at maskinen skrev godt og raskt.
Mellomportabel
Maskiner i denne klassen er for eksempel som over Smith-Corona Skyriter eller for eksempel Olivetti Lettera 22/32. De er større enn de typiske ultraportable skrivemaskinene, men fremdeles ikke så store at de kan kalles for 'semi-portabel', som er det klare neste steget opp.
De prøver å bringe det gode fra bærbarheten til de ultraportable inn uten å helt legge fra seg effektiviteten og skrive-komforten til større maskiner. Resultatet er i mine øyne et behagelig produkt. De er fremdeles enkle å frakte med seg rundt om kring, samt rydde bort, men er også ofte bedre å skrive på enn de ekstra små maskinene. Ytelsen er dog fremdeles ikke sammenlignbar med større maskiner igjen, så om du skriver mye kan det være lurt å vurdere noe større igjen.
Semi-portable
Dette er skrivemaskinentypen de fleste hadde fra 50- til 70-tallet. Den mellomstore maskinen. Fremdeles fult mulig å ta med seg til kontoret i en koffert, men stor nok til å være stødig og robust på skrivebordet. Tung nok til at den ikke beveget seg noe sted når du skrev, og stor nok til å gi god støtte til å lage god sving i typearmene for bedre print. Du trengte ikke taste spesielt bestemt og hardt på disse for å få god skrift.
Ulempen er naturligvis at selv om de gjerne kommer i koffert og kan bæres med deg er de rimelig tunge saker. I snitt veier disse gjerne 5-7 kg, og er store nok til at de ikke akkurat er letthåndterlige. Det er ikke alle bokhyller som har plass til at du får plassert denne bort når du er ferdig med den, men den kan stå fint i et hjørne. Dette er maskinen for deg som liker å sitte på et kontor å skrive ved en pult, men allikevel ønsker å kunne rydde bort maskinen mellom øktene, selv om du kanskje ikke får den helt inn i et skap eller noe slikt.
Standard, eller skrivebords-skrivemaskin
Skrivemaskiner kalt 'Standards' på Engelsk er svært store, meget robuste og meget komfortable i bruk. De kan veie mellom 13-17 kg og er ikke laget for å bli flyttet rundt på i det hele tatt. Dette er skrivemaskinen folk før i tiden hadde på kontorpulten sin på jobb eller hjemme, og aldri flyttet den vekk. Den dedikerte arbeidsplassen. Det er de maskinene som ytet best i sin tid. Når det er sagt er det klart at en stor standard fra 1925 vil ikke være like smooth som en semi-portabel fra 1965. De hadde faktisk lært et par ting på de 40 årene som gikk.
Standardene er ganske lekre saker og tar seg svært godt ut på et skrivebord, men det er vanskelig å få ryddet den bort. Dette er løsningen for deg som ønsker at skrivemaskinen skal bli et mer eller mindre permanent objekt på skrivebordet. Når du først kommer i gang med å skrive på en slik vil du fort merke at flyten kommer veldig lett til deg. Du trenger ikke bruke mye energi på å få typearmene til å virkelig svinge av gårde, og følgelig kan du ofte sitte lenger før fingrene føler de trenger pause.
Elektrisk
Elektriske skrivemaskiner kommer i mange former og størrelser. De tidlige elektriske brukte bare strøm til å få et drev i maskinen til å gå rundt. Dette drevet ble brukt til å generere bevegelse i de fremdeles helmekaniske maskinene. Senere maskiner ble i større og større grad kretser og ledninger med ytterligere digitale funksjoner.
Maskinen i bildet er en IBM Selectric, et 70-talls ikon, og er veldig stor med 17kg på vekta. Etterhvert som teknologien gikk videre og mekanikk ble byttet ut med kretser, ble det mulig å skaffe maskiner som veide så lite som 2-3kg og kunne ryddes bort akkurat som de mindre bærbare skrivemaskinene.
Fordelen med disse elektriske maskinene er at de som regel kan skrive raskere enn de fleste gamle, analoge maskiner. De gir også en mer konsekvent skrift, og du kan virkelig sitte lenge å taste fordi det er ikke noe mer utfordrende å skrive på disse enn det er på en vanlig datamaskin. Arket ditt kan nesten se ut som at det kommer fra en ordentlig printer når du er ferdig.
Ulempen er at mange som er ute etter en skrivemaskin til sitt bruk, har generelt ønske om en manuell maskin. De er ute etter noe av den gamle sjarmen og følelsen, noe du ikke får med disse.
Inspeksjon hos selger: Kontroll av maskinen
Når du skal ut og teste en maskin kan det være lurt å forberede seg litt på hva du skal undersøke. Lag kanskje en sjekkliste, enten på papir eller i hodet. Ta også med et stykke blankt papir som du kan bruke i maskinen når du skal teste.
Det første du kan gjøre er å evaluere hvordan maskinen ser ut gjennom bare en ren visuell inspeksjon. Hvilken stand er malingen i? Har den riper og hakk? Kan du se rust noe sted? Hvordan ser merkene ut? Er de slitt og nesten borte, eller ser de ut som nye? Ingen av disse tingene har nødvendigvis en betydning for hvorvidt maskinen fungerer godt, men mange foretrekker at maskinen ser så ny ut som mulig. Noen føler maskiner som ser ut som at har falt ned en trapp (men fungerer godt) har tonnevis med sjarme de elsker. Det er helt opp til den individuelle person.
La oss gå igjennom lure ting å teste på maskinen.
Valse (på engelsk kjent som 'platen') og 'feed rollers'
Valse, eller 'platen', er den store gummi-sylinderen på maskinen som papiret går rundt. De aller, aller fleste maskiner har den dag i dag fått en meget hard gummi her. Noen mer enn andre. Hvor harde de er vil avhenge av hvordan de har blitt oppbevart gjennom tidene, og hvilken fabrikant som laget dem. Eksempelvis er de fleste Olympia-maskiner jeg har kommet over ekstremt harde, mens Smith-Corona maskiner har ofte litt mer levelig hardhet (dog fremdeles veldig harde).
Ta en rask inspeksjon av gummien på valsen og se etter sprekker og andre tegn som kan tyde på at gummien er i ferd med å gå fra hard til sprø, eller til og med direkte porøs.
Sett papiret du tok med deg inn i maskinen og forsøk å rull det inn på plass. Hvis papiret ikke går igjennom, forsikre deg først om at paper release spaken ikke er dyttet i åpen stilling. Denne befinner seg som regel som et minimum på høyre side av vognen, men noen ganger flere steder. Hvis denne er dyttet i åpen stilling vil ikke maskinen klare å gripe tak i papiret.
Hvis papirlåsen er i klem og du fremdeles ikke får maskinen til å gripe tak i papiret for å dra det inn i maskinen tyder det på at noe må repareres. Du kan forsøke å åpne papirlåsen og dytte papiret lenger inn før du låser det igjen og ser om papiret går inn da.
Vogn:
Kontroller at returarmen rykker frem en og en linje når du drar returspaken sidelengs. Se til at vognen lar seg flytte frem og tilbake ved å først bruke returspaken til å flytte den helt til høyre, og så finn vognutløser-spaken til å løse ut vognen og før den helt tilbake til venstre igjen. Hvis returarmen har mulighet for å velge flere linjeskift, kontroller at å endre på dette faktisk øker og reduserer antall rader som rykkes frem når du drar armen til side.
Skriftstørrelse:
Det varierer fra maskin til maskin hvor stor skriften på maskinen er. Dette styres først og fremst av hvor langt til sides vognen hopper for hvert tegn man skriver. De fleste skrivemaskiner har som standard at de skriver 80 tegn i vidden av et A4 ark. Dette kalles på fagspråket "Pica" og skriver ca 10 tegn i vidden per tomme, også betegnet som 10 CPI (characters per inch). Noen maskiner ble levert med mindre og mer sammenklemt skrift. Enkelte målere på vogner går for eksempel opp til 90 eller 100. Dette vil typisk si at maskinen skriver ca henholdvis 11 og 12 tegn per tomme (11 og 12 CPI). På fagspråket kalles 11 og 12 CPI gjerne 'Elite', men i samlergrupper henvises ofte 11 CPI til som 'European Elite' eller 'Euro Elite' fordi det er kjekt å ha et eget navn på den størrelsen, men også fordi man som oftest ser det på Europeiske maskiner.
Når det er sagt om skalaen på målestangen på vognene, er det ikke alltid slik at maskiner det eksempelvis står 100 på skalaen på vognen vil være 12 CPI-maskiner. Noen vogner er videre enn andre for å få plass til større papir, og noen ble bare designet til en mellomting mellom A4 og A3. Den eneste måten å vite for sikkert hvor stor teksten på maskinen er, er å skrive noen bokstaver og måle med en linjal. Legg linjalen under teksten og begynn å tell hvor mange bokstaver du kan telle opp til før du kommer til 1 tomme (eller ca 2.5 cm). Kan du telle 11 bokstaver så er maskinen 11 CPI.
Det er ikke direkte sjeldent å finne maskiner med 11 og 12 CPI, men det er ikke det vanligste å finne heller. Derfor, når du evaluerer maskinen du vil kjøpe kan det være lurt å sjekke dette. Det kan gjøre at maskinen er verdt et par hundrelapper mer.
Typearmer:
Typearmer er de stengene med stempler som hviler mot en "kurv" i midten av maskinen. Disse veier ikke mye, og det skal lite hindring til for at de ikke klarer å bevege seg fritt når de skal falle tilbake. Skitt og møkk i leddfestene på disse kan føre til at de stopper opp midt i bevegelsen sin. Undersøk derfor om når du trykker på tastene at alle armene faller tilbake av seg selv. Hvis noen setter seg fast på veien, gi den stående armen et lite tapp med fingeren for å se om den synker tilbake av seg selv av det. Hvis den gjør det er det mest sannsynlig kun en rens med løsemidler som skal til for å fikse saken. Kjennes det ut som at den gnisser mot metall kan det være en langt verre sak.
Se artikkel om rens av maskin for hvordan skitne typearmer kan utbedres. Tast ut alle tastene for å se at de slår mot papiret og faller tilbake slik de skal.
Merk: Selv om båndet i maskinen er gammelt og tomt for blekk, eller det ikke er noe bånd i maskinen i det hele tatt, vil stemplene fremdeles lage spor i papiret som du kan se om du ser nøye etter.
Hvis det viser seg at armene ikke vil treffe valsen og de stopper opp midt i oppsvingen før de faller tilbake igjen kan det være at vognlåsen er satt på. Dette vil sørge for at vognen ikke sklir fra side til side, men vil som regel også sørge for at typearmene ikke slår mot valsen. Se rundt på sidene, gjerne oppunder vognen, etter en spak som kan se ut til å være satt i lås.
Når armene svinger opp som de skal, gjør en evaluering av til hvilken grad alle bokstavene havner på lik linje. Enkelte maskiner som har blitt slitt, oppbevart dårlig eller fått seg en smell, kan ha fått bøyde typearmer og det kan potensielt se ut som at teksten 'bølger' når du skriver med den. I disse tilfeller kan det bli nødvendig å utføre manuell tilpasning av individuelle typearmer. Dette er ikke en dealbreaker, men det er ikke anbefalt for hvem som helst å prøve å korrigere dette. Det er ikke gitt at det må fikses heller. Maskinen vil fungere fint uansett. Det er bare at teksten vil se litt bølgete ut, så det kommer an på deg og hvordan du synes det ser ut.
Shift/Caps (og lock):
Alle skrivemaskiner kommer med en eller fler shift-knapper. De fleste av oss er godt kjent med disse knappene på datamaskiner. Mange skrivemaskiner skriver store bokstaver ved å løfte selve vognen opp når shift trykkes ned (dette kalles carriage shift). Andre gjør dette ved at selve kurven med typearmer senkes ned når shift trykkes ned (dette kalles segment shift). Uansett skal en av de to skje når shift tastene trykkes ned. Kontroller at dette skjer, og at det ikke kommer noen skrapelyder fra noe sted når du gjør det.
Forsøk å veksle mellom å skrive store og små bokstaver. Det er ikke helt uvanlig at store og små bokstaver kan se ut til å havne på ulik høyde på papiret. Hvis dette er tilfellet er det fiksbart, men det varierer fra maskin til maskin hvor enkelt det vil være. En teknisk kyndig person vil som regel klare å finne ut av det i 99% av tilfellene.
De riktig gamle maskiner hadde også ofte to grader av shift (gjerne caps for store bokstaver, og en egen knapp for tall og tegn). På disse har stemplene hele tre tegn per stempel. I disse fall er det greit å gjøre den samme kontrollen med også de.
Escapement, fremrykksmekanisme eller vognbevegelse
Hver gang du taster på en bokstav skal hele vognen bevege seg ett hopp til siden. Dette gjøres via et sett med tannhjul inne i maskinen, og en hovedspringfjær (main spring) som drar på en trekksnor (draw band) festet i vognen. Kontroller at maskinen faktisk hopper frem når du trykker på alle bokstaver, tall og ikke minst mellomrom. Mange maskiner har separat maskineri for mellomrom og de andre bokstav-tastene. Det er derfor mulig å komme over en maskin der alle bokstaver fungerer fint, men mellomrom ikke fungerer (eller motsatt). Det samme kan selvsagt bli sagt om tilbaketasten (backspace). På grunn av dette er det lurt å teste fremrykket på alle disse typer taster.
Hvis vognen ikke rører på seg mens du trykker på taster kan du forsøke å legge en hånd på høyre side av vognen, og gi den et lett kontinuerlig press mot venstre mens du taster på maskinen. Hvis den nå later til å hoppe ett og ett hopp inn for hver gang du trykker på tastene kan det være et problem med hovedspringfjæren eller trekksnoren. Hvis vognen fremdeles ikke vil bevege seg er det mer trolig et problem med selve tannhjulmekanismen.
Et annet problem som kan oppstå med disse tannhjulene er at de gjør det motsatte av å sitte fast. De kan bevege seg for mye. De kan glippe taket på vognen og ende opp med at hele vognen beveger seg flere enn ett hopp til siden, eller fyke helt til venstre. For tilfeller der maskinen periodisk hopper flere enn ett hopp til siden kan det være kjekt å se på om du kan se et slags mønster for når det skjer. For eksempel: Hopper den flere tegn til siden hvert 7. tegn du slår inn? Eller er det tilsynelatende helt tilfeldig?
Forskjellen på disse to typen feil vil vanligvis være at hvis tannhjulsystemene er møkkete og henger igjen vil problemet være mer tilfeldig. Hvis det er helt rutinemessig at feilen oppstår, eksempelvis at den alltid begynner å hoppe etter et bestemt antall tegn, eller på et bestemt sted på vognen, kan det fort være at et tannhjul har brukket.
I det første tilfellet vil det ikke være fryktelig komplisert å fikse det, men i det andre burde det nesten sees på som en dealbreaker. Det kan være ekstremt vanskelig å få byttet det ut. Ikke bare fordi det er en veldig sentral del i maskinen, men fordi det kan være vanskelig å spore opp ekstradeler. Det er ikke en typisk ting man får til å bare lappe sammen.
Andre ting å se etter
Det er gjerne mange forskjellige funksjoner på skrivemaskiner. Forsøk å for eksempel se etter at fargebåndet beveger seg sidelengs mens du skriver. Merk deg en flekk eller noe slikt på båndet og trykk en tast gjentatte ganger for å se at den beveger seg sidelengs i en av retningene. Mange maskiner har en bryter for å snu på hvilken vei båndet beveger seg. Jeg kan ikke ta for meg alle de forskjellige maskinene og hvor spakene er for hver enkelt her, men se om du kan finne den og se om båndtrekket fungerer i begge retninger.
Hvis maskinen har manuell tabulator er det viktig at du også kontrollerer at ikke tabulator pinsene har blitt borte gjennom tidene. Du kan da også kontrollere at ved å trykke på tabulator på tastaturet så rykker vognen faktisk frem til neste tabulator-punkt.
Foruten dette er det ofte andre og varierte muligheter og funksjoner på skrivemaskiner, men jeg kommer ikke til å ta for meg kontroll av dem i denne posten. Det er for mange forskjellige ting til å få inn her. Tingene jeg har listet opp her er de grunnleggende og absolutt nødvendige tingene en skrivemaskin bør ha på plass for å være funksjonell. Andre mangler forbi dette kan man som regel enten jobbe rundt, eller kanskje til og med få reparert.
Lykke til på jakten!