Som alt annet her i verden blir skrivemaskiner møkkete. Møkk på utsiden gjør at skrivemaskiner kanskje ser litt slitne ut og har mistet 'piffen', men møkk på innsiden kan sette en fullstendig stopper for at maskinen er funksjonell. Det er flere maskiner jeg har tatt inn som har blitt definert som "ødelagt", men som bare trengte en grundig (men varsom) rens.
Smith-Corona Sterling fra 1941
For denne bloggposten vil jeg ta for meg en nyfunnen Smith-Corona Sterling fra 1941 som ble brukt i de siste årene som en film-rekvisitt og stod på lager. Den ble mye håndtert av folk som flyttet rundt på den, men ellers lite brukt. Fordi den måtte se fin ut ble den ofte tørket støv av, men ingen turte å gjennomføre grundig rens av den og følgelig samlet den en del skit.
Om man ser på bildet av maskinen her til siden ser man at malingen ser nesten grå og falmet ut, som om den er litt støvete. Tro det eller ei, men det er faktisk ikke støv.
De fleste maskiner produsert rundt denne tiden ble malt med såkalt 'krympemaling'. Dette var en teknikk der de sprayet maskinen med ønsket maling før de satte den inn i en ovn som fikk det ytre laget av malingen til å trekke seg sammen og 'skrukke' seg i overflaten før den tørket inn. Dette gav en halv-matt finish som ikke bare så stilig ut, men som også kunne være svært slitesterk. Der blank lakk kunne få masse småriper som gjorde at den på sikt ble falmet og tam i lakken, hadde krympemaling evnen til at slike småskader ikke ville bli synlig i det hele tatt. Ulempen er at krympelakken har tusenvis av bittesmå grover i overflaten sin som blandinger av fett og skitt kan trenge seg ned i steder hvor kluter ikke får tak i dem. Resultatet ser du over. Et Tid for å få den pen igjen!
Vi setter i gang
Det første som gjøres er å renske opp på typearmene. Så lenge maskinen er ute og i bruk er armene blant de mest eksponerte delene av maskinen, så støv vil alltid kunne legge seg på dem. I tillegg vil alltid litt blekk fra blekkbåndet bli liggende igjen på stempelet hver gang de slår mot blekkbåndet. Dette tørker inn og stivner på stemplene. På sikt vil det bli liggende en tykk masse på dem som kan drastisk påvirke hvordan printen på papiret blir. Det typiske man ser er at bokstaver som e, o og a ender opp med at de indre områdene i bokstaven tettes igjen og mangler 'hullene' bokstavene skulle hatt i midten. Armene har også en tendens til å oksidere ettersom de er uskjermet og kan samle et belegg av hvitt på seg.
Oksidering er vanskelig å bare børste vekk, og skal man ha blanke og fine typearmer må man potensielt ta hver og enkelt av dem helt ut og polere dem. En prosess som er tidkrevende, og som innebærer en viss liten risiko for at de skal komme litt ut av sin presise justering for hvor de treffer papiret. Det vil etterhvert komme en egen post om dette. Et slikt belegg har dog ingenting å si for maskinens funksjon. Kun hvordan det ser ut. Det er derfor ikke noe man er nødt til å tenke på med mindre man er ute etter skinnende blanke deler for den visuelle gleden det kan gi.
Vanlig prosedyre (iallfall for meg) er å gå over typearmene med en messingbørste først. Jeg børster dem først lett uten noen kjemikalier for å få av det verste. Som du ser på fingrene mine her vil det 'sprute' litt møkk av i denne prosessen. Det er jo det vi vil, men tenk også på hvor denne møkka havner etterpå. En del av det vil falle oppi maskinen, så dette bør være det første som renses så du kan få ut det som faller ned. Alternativt kan du løfte på armene og dra inn en mikrofiberklut til å dekke undersiden av armene slik at dette bøsset faller ned på den i stedet.
Jeg løfter hver enkelt typearm og børster front, bak og sider. Hele tiden hardt nok til å få effekt, men passer på å ikke bøye armen, eller å skade fronten av stempelet. Etter å ha gått over en gang tilføyer jeg noe løsemiddel for å få av det som sitter hardere. Ren isopropanol er et stoff som er mildt nok til at det kan trygt brukes innendørs uten noen spesielle tiltak for lufting, men sterk nok til å som regel klare å løse opp i gammelt blekk og annen grums. Noen ganger trengs hardere skyts, og da kan White-Sprit være kjekt. Jeg legger også en klut inn under typearmene for å skjerme puten de hviler på fra løsemiddelet. Jeg påfører 1-2 dråper på hvert stempel før jeg begynner å børste over med messingbørsten. (Viktig at det ikke er en stålbørste). Igjen; bestemt nok til å få effekt, men forsiktig nok så jeg ikke skader stemplene. Til slutt påfører jeg 1-2 nye dråper på hvert stempel, drar børsten raskt over et par raske drag før jeg blåser kjemikaliene av med et blåseinstrument (se bloggpost om verktøy).
Sluttresultatet er som regel blankt og nydelig. Ser du nøye etter på bildet under vil du legge merke til at bokstaver som H, G, c og d har fremdeles noe svart i seg som må pirkes forsiktig ut, gjerne med en nål for eksempel. Det er vanskelig å komme nedi slike området med børsten, så noe spissere må til.
Videre til innsiden
Neste steg er en rens innvendig i maskinen. Støv, grums, fett, og ofte gjerne nikotin-tjære havner ned i maskinen fra gammel bruk. De var flittige med pipen før i tiden. Kombinasjonen av alt dette kan gjøre at maskineri tetter seg til og ikke fungerer som de skal. Typearmene kan låse seg på ferden enten til eller fra valsen, fargebåndtrekket kan henge seg opp og ikke dra frem fargebåndet, tabulatormekanismen kan fryse, fremmrykksmekanismen kan stoppe opp midt i aktueringen og resultere i at vognen enten ikke beveger seg, eller fyker hele veien til siden. For dette må det sterkere løsemiddel til.
Det finnes flere veier til Rom sier de, og det samme er sant for skrivemaskinvedlikehold. En kjent reparatør på YouTube, Duane Jensen, som har jobbet med skrivemaskiner i 40 år sier "spør 5 skrivemaskinmekanikere hva som er best metode, og du vil få 5 forskjellige svar". Han selv liker å bruke tynner (i USA heter dette Lacquer Thinner) etterfulgt av noe som heter Nu-Trol Contact Cleaner (et produkt vi ikke finner i Norge). Tynner er meget sterkt og effektivt mot skitt. Det fordamper også fortere enn White-Sprit. Det lukter dog ganske så sterkt, og avgassene er potensielt mer skadelige.
Jeg snakket selv med en pensjonert skrivemaskinmekaniker her i Norge som sa at de i alle årene han jobbet med dette brukte han primært White Sprit for denne jobben. I hans verksted modifiserte White Spriten ved å blande inn 1 del Vaselinolje mot 10 deler White Sprit. Han kunne godt huske at de brukte denne miksen innendørs uten noe ventilasjon, og han hadde ofte et tykt lag av olje og fett i ansiktet når de var ferdige. At de ikke alle døde tidlig av løsemiddelskade er jo et lite mirakel.
Som han selv sa det så opplevde de at metallet ble veldig tørt om man brukte ren White Sprit. Metall skal være tørt når det oppbevares for å unngå rust, men om det er helt tørt så har det heller ingen beskyttelse om det utsettes for fuktighet senere. Mange skrivemaskinentusiaster i dag bruker bare ren White Sprit eller tynner uten at det er noe galt i det. Man oppnår et rent sluttprodukt uansett. Tilskuddet av Vaselinolje kan dog legge igjen et veldig tynt og fint lag med en veldig tynn olje som kan tilføre noe beskyttelse for metallet. En beskyttelse som ideelt sett ikke vil være nødvendig, men man kan jo si det samme om setebelter.
(Obs, bruk av vaselinolje er ikke en garanti mot rust. Alltid oppbevar skrivemaskinen deres på tørre og romtempererte steder, og hold dem frie for støv).
Det å rense med denne miksturen kan ikke sees på som det samme som å olje maskinen. Det av vaselinoljen som ligger igjen er en nesten ikke merkbar hinne, og metallet blir ikke opplevd som klissete eller seigt etterpå.
Kort om olje i skrivemaskiner
Noen vil mene at tilskudd av noen som helst form for olje i skrivemaskinen bør unngåes. Det finnes gamle vedlikeholdsdokumenter som spesifiserer at for eksempel segmenter aldri skal oljes. Argumenter mot oljing er at det vil la støv klistre seg fast til oljen på metallet. Om man prøver å blåse på det eller børste det med kost, vil det ikke løsne fra oljen uten videre. Over tid vil kombinasjonen olje og støv lage en tett masse som vil kunne skape problemer. Det vil også føre til at støv som ellers kunne blitt blåst bort, trenger ned i bevegelige deler sammen med oljen, og ender opp med å fungere nesten som sandpapir over tid. Det vil rett og slett kunne sakte slipe ned metallet, noe som kan føre til at deler får slingring.
Når det er sagt, er det også slik at de gamle dokumentene som sier at man ikke skal olje maskinen sin er anbefalinger for maskinene slik de var for eksempel for 80 år siden. Om en del tok skade og ble litt mindre bevegelig ville man på den tiden ha byttet ut den delen. Det er ikke nødvendigvis lenger mulig, og det kan faktisk være at en ørliten dråpe maskinolje kan gjøre et problem til et ikke-problem. Ja, tommelfingerregelen er "ikke olje maskinen", men jeg personlig vil ikke si at dette er en ufravikelig regel. Hvis alt annet er forsøkt er det lov å prøve en liten dråpe, men påfør svært sparsommelig.
Kort oppsummert om dette så er ikke hovedproblemet olje, det er støv. Oljen i kombinasjon med støvet kan dog forverre problemet støv introduserer. Uansett om du har litt olje i maskinen din eller ikke, ta alltid forhåndsregler for å holde støv unna maskinen. Bruk kassen maskinen kanskje kom i, og bruk ellers dekke over maskinen når den ikke er i bruk.
Videre om rens
Blandingen White Sprit og Vaselinolje blandes for min del rett i en klemmeflaske. Jeg tar så av alt det ytre skallet på maskinen. Dette både for å komme bedre til over alt, men også for å unngå at løsemiddel skal sprute over på malingen som potensielt kan ta skade av det sterke stoffet. Jeg tar også frem en rekke børster, både messing, stål og vanlig nylonbørste. I bildet har jeg en vanlig malerpensel, men vanligvis bruker jeg noe med tykkere og stivere bust. Jeg dekker også valsen med en klut for å prøve å unngå at for mye av løsemiddelet spruter over på gummien i valsen. Dette kan til tider være vanskelig å unngå, så det er anbefalt at valsen tas ut om man virkelig skal grundig til verks, men jeg gjorde ikke det med denne maskinen grunnet en skade på en av skruene i valsen som gjorde det potensielt vanskelig å skulle få den inn igjen. Jeg har ikke personlig opplevd at sølt White-Sprit faktisk skader valsene, men det er bedre å være forsiktig.
Løsemiddelet påføres i små doser på maskinen med klemmeflasken før en kost brukes til å røre rundt på overflaten. Løsemiddelet vil løse opp i fett og oljer som holder fast i grums, og kosten vil få det løs fra overflatene det sitter på. jeg vil også trykke gjentatte ganger på alle tastene for å gni løsemidlet rundt i lenkefestene.
Til slutt brukes trykkluft (se bloggpost om verktøy) for å blåse løsemiddelet som nå inneholder grums og olje ut av maskinen. Prosessen gjentas så lenge løsemiddelet bærer med seg grums, og utføres over alt i maskinen. Alle bevegelige deler, alle flater, alle springfjærer (vær forsiktig med disse da de kan poppe ut om de gis for stor påkjenning), og alle stenger.
Vær obs på at enkelte segment-kurver har logoer eller andre detaljer med maling i seg. Disse bør man være varsomme med. I noen fall har malingen i disse logoene blitt sprø og man risikerer at tilførsel av løsemiddel kan skade dem, eller føre til at de går i oppløsning. I fall som med denne Smith-Corona er logoen trykket inn i metallet, og hvis malingen skulle komme til å flake av er det mulig å tilføre ny maling gjennom enten lakkstift eller til og med neglelakk. Noen setter en bit med tape over slike logoer før de begynner å rense.
Når omsider det indre maskineriet (og da også mekanikken på hver sin side av valsen) har blitt rensket ut og ren er det først og fremst lurt å teste maskinen litt. Enkelte av disse mekaniske delene du akkurat har "flushet" ut grums og fett fra vil nå potensielt mangle litt smøring. Eksempler på steder som trenger en liten dråpe olje kan være fremmrykksmekanismen, båndfremtrekket, og mekanikken på hver sin side av valsen. En tommelfingerregel kan dog være å vente av med å olje noe til du tester maskinen og merker om noen steder føles som 'lugger' når du bruker dem. En liten dråpe olje på 'problemområdet' kan løse opp i dette. Hvis 1-2 dråper ikke bedrer saken er det noe annet som er feil. Ikke forsøk å legge til mer. Er det en typearm som lugger bør du undersøke andre feilkilder før du tyr til en forsiktig oljing. Som nevnt er olje siste utvei på segmentene.
Pen på utsiden og!
Neste steg er det ytre skallet. Her trengs det tålmodighet og varsomhet. Jeg bruker et såpemiddel som heter Simple Green. Det er et såpemiddel som ikke inneholder syrer eller giftstoffer og er rimelig effektivt og samtidig skånsomt middel. Det blandes ut med vann til en tynn blanding i en sprayflaske og påføres panelene før en halv-stiv nylonkost (ca som en hard tannbørste) brukes til å gni rundt på området. På bildet til høyre kan du se hvor brunt det blir av grums som løses opp og kommer ut av grovene i krympemalingen.
Etter å ha børstet rundt en stund på dette brukes en klut eller en papirfille til å dra det møkkete såpevannet av flaten før du sprayer på et nytt lag og begynner igjen. Prosessen fortsetter helt til såpeskummet forblir hvitt etter å ha børstet rundt på det.
OBS: Det er ekstremt viktig at hvis maskinen har dekaler slik som denne Smith-Corona har (teksten "Corona" på front-panelet og "Sterling" på papirhvilen) at man ikke skrubber disse. Dekaler er ekstremt ømfintelige og troende til å gå fullstendig i oppløsning om man er uforsiktig. Du kan ta litt av såpemiksturen på en mikrofiberklut og dra forsiktig over, men det kan veldig fort gå veldig galt. Personlig tar jeg som regel ikke risikoen og lar det heller være litt grums akkurat der logoen er. Det kan se litt pussig ut når det er ferdig, men heller det enn å ødelegge dekaler.
Blankpolering
Når flaten er omsider ren gjenstår en siste polish. Her kommer WD-40 inn. WD-40 har lite å gjøre inni en skrivemaskin (se bloggpost om verktøy for å se mer om hvorfor ikke), men er ypperlig til å gi krympemaling nytt skinn. På bildet til høyre har jeg tatt WD-40 på en mikrofiberklut og dratt over høyresiden av panelet. Venstresiden er renvasket og tørr. Som du ser, selv om malingen er ren, er den allikevel matt. Dette er fordi at malingen har over tid tørket fullstendig inn. "Malingen var da tørr når malingen forlot fabrikken?" tenker du kanskje da. Og det stemmer jo, men den fortsetter sakte men sikkert å tørke selv etter at den er ferdig. Enden på visa er at malingen mister skinn og kan også begynne lettere å flake av om den tar skade. Malingen er mer "hard og seig" når den er fersk. Som eldre blir den mer tørr, sprø og matt.
WD-40'en påføres med kluten før du tar en tørr klut og drar over for å ta vekk overflødig mikstur. WD-40en vil til dels trekke inn i malingen, og ellers tørke på overflaten. Du ikke vil føle at det ligger igjen olje på fingrene dine når du tar på maskinen når dette har tørket.
OBS: Er maskinen som skal renses en maskin som har blank lakk vil ikke WD-40 tilføre noe til lakken. Du kan da i stedet bruke mikrofiberpads og fin polish som ellers brukes til billakk. Her skal du dog være klar over at de fleste polisher til bil inneholder mikrokrystaller som fungerer som et superfint sandpapir. Du polerer ved å slipe rett og slett. For bil går dette greit fordi biler har et forholdsvis tykt lag med klarlakk utenpå malingen. Skrivemaskiner har ikke dette, og resultatet er at du bytter ut shine for maling. Om dette gjøres gjentatte ganger over lengre tid vil du til slutt ha polert ned til metallet.
Det finnes polisher som skal kunne oppnå blank lakk uten sliping, men jeg kan ikke mye om dem her i Norge. I USA kommer et produkt kalt "Klasse Car All-In-One Polish" meget varmt anbefalt, men dette er ikke bare-bare å få tak i uten import her i Norge.
Maskinen kan nå settes sammen igjen til et rent, velfungerende og nydelig produkt. Tastene dras raskt over med en klut med Simple Green løsning for å få av grums på dem, men i de fleste fall er ikke disse så ekle. Senere modeller har gjerne plastknapper og kan ha samlet fingerfett og grums. I disse fall kan isopropanol på en papirfille være en kjekk måte å få fjernet den grumsen fra dem på. (OBS: Noe isopropanol kan ha blitt tilsatt aceton for effekt. Hvis dette er tilfelle må du ikke bruke det på plast-deler. Aceton smelter plast.)
Da er det bare å lene seg tilbake og nyte synet, og ikke minst, la skribenten i deg få full utfoldelse mens øyet ser seg stort og vått på det praktfulle instrumentet du nå har foran deg.