The Chicago var først tilgjengelig i 1898 og solgte sine maskiner kun frem til 1917 før produksjon ble stanset. Dette var et relativt kort forløp når man ser det opp mot andre produsenter, men selv gjennom dette ble The Chicago solgt midtveis i dets levetid og endret navn til The Galesburg. Modellen ble også solgt til flere som ville selge maskinen under sitt eget navn, og følgelig ble modellen også lansert under navn som American 10, The Baltimore, Conover, Competitor, Draper, Ohio, Standard og Yale. Den ble også gitt ut i en variant der vogntrekket var reversert for spesielt Hebraisk og Yiddisk skrift som skriver fra høyre mot venstre, merket 'The Mitzpah'.
Selv har jeg hatt veldig lyst på denne maskinen en stund, så når jeg fant en så nær som 15 minutters kjøretur unna ble jeg veldig spent. Maskinen skiller seg fra den vanlige mekanismen som bruker typearmer i segment. I denne maskinen er det i stedet en enkel sylinder med tekst på som roteres og forskyves en konkret avstand avhengig av hvilken tast du trykker på. En gummihammer på baksiden av vognen slår så frem mot sylinderen og presser papiret mot skriften der et fargebånd kommer mellom igjen. Resultatet blir et avtrykk av bokstaven på papiret.
Maskinen var liten i størrelse i sammenligning med mye fra sine kontemporære modeller, men den var meget kompakt og veier ganske mye. Den var i utgangspunktet bærbar, men med sin betydelige vekt er det noe begrenset hvor bærbar den virkelig var. Printen var også ikke superpresis, så man risikerte å få med deler av de andre tegnene ved siden av de du trykket på, og man var meget avhengig av en konkret tastestil for å få lik print på alt. Løsningen med en hammer som slår opp mot baksiden av papiret for å presse det mot et printelement er det andre som også har gjort, eksempelvis Hammond, men Hammond løser dette ved å sørge for at hammeren er springfjærladet, så den slår mot papiret med samme energi hver gang. På The Chicago er den 100% avhengig av at energien du yter inn i tastene.
Maskinen kom til meg med veldig mye rust i seg. Tastene fungerte ikke da flere deler hadde både rustet så de ikke klarte å bevege seg lenger, og andre deler hadde fått olje som hadde størknet inn og forsteinet. Det var raskt tydelig at jeg hadde mye jobb foran meg.
Vi starter ut med noen før-bilder, samt en evaluering:
Maskinen hadde mye rust, spesielt på eksponerte deler. Sylinderen med tekst var helt fastfrosset og ville ikke rikke på seg. Den skal egentlig skli lett og ledig fra side til side på stangen den står på, men her var det ikke snakk om å få den til å rikke seg en millimeter. Maskinen hadde også estetiske problemer der lakk hadde sprukket opp og rust stakk frem. Når man tittet ned i åpningen i lokket kunne man også se at også der var det store problemer med rust.
Sett fra siden kunne man også se mer rust på eksponert metall på sidene, og så man nøye på valsen skjønte man fort at det lå et belegg av fett og støv på hele gummien.
På maskinens bakside ble rusten også enda mer synlig. Særlig på skinnene hvor vognen skulle gli lett og ledig var det åpenbare problemer. Maskinen fungerer også på en slik måte at man må trekke en stang som går igjennom vognen ut før man begynner å skrive på den, ellers vil ikke hammeren treffe sylinderen, da den sitter på denne armen som trekkes ut. Denne armen var veldig vanskelig å få til å bli dratt frem grunnet rust og andre problemer. Malingen her var også på vei til å sprekke opp og flake av.
Under lokket fortsatte den samme historien om dårlig tilstand. Foruten rust og støv fant jeg planterester, edderkoppnett, rester av viskelær, døde insekter og rester av fargebånd-fiber som hadde tvinnet seg inn i tannhjulene.
Etter hvert som jeg fikk tatt av enkelte deler fikk jeg mer innsikt inn i delene som lå lenger inn. Foreløpig var jeg ikke ytterligere overrasket av mengden rust, men hva jeg så gav meg håp for at dette kunne behandles og renses. Det var rust, men rusten hadde tilsynelatende ikke fortært mye av metallet.
Armene som roteres av at man dytter på armene var i grunn delene som hadde tatt den verste støyten av fukt, støv og rust. Det var noe rust-svelling her og der, men heldigivs ikke i ledd av bevegelige deler.
Når de øvre lagene med deler var hentet ut kom jeg ned til selve tastearmene. Også her var det ikke ubetydelig mengde rust, men igjen så det ut som for det meste på overflaten. Rustbehandling burde være ganske effektivt.
Til slutt var de aller fleste deler tatt ut av maskinen og satt til sides. Dette viser også hvorfor jeg ønsker sårt å flytte til et sted hvor jeg kan sette opp et verksted. Det trengs mer bordplass enn jeg har her.
Prosessen startet med å rense alle delene med løsemiddel. Det var mye støv og grums som skulle av. Det var også viktig å børste av den rusten som lot seg børste av før rustbehandling, så rustkonverteringsmiddelet faktisk kom ordentlig til rusten som satt mer fast. Jeg har ikke bilder av denne prosessen fordi denne prosessen er trolig den kjedeligste av dem alle og jeg ville bare komme meg igjennom det.
Etter en overfladisk rens på delene ble delene som trengte det lagt i Evapo-Rust bad. Her skulle de få godgjøre seg i 3 dager. I mellomtiden renset jeg og behandlet de som bare hadde overfladisk rust og gammel olje på seg, slik som rammen med systemet som roterer sylinderen, sett i bildet over nederst til venstre.
Etter tre dager i rust-konverteringsmiddel kunne jeg fiske delene ut og skylle av rustkonverteringsmiddelet. Den tok seg vellykket av rundt 98% av all rusten, men små mengder gjenstod her og der. En annen ting med rustkonverterer er hvordan metallet som har hatt rust og blir konvertert får en viss mørk misfarging. På noen av delene her fikk også noe av sveisingen eller loddingen av delene kobberfarge. Jeg er usikker på om dette er en misfarging, eller om det faktisk ble brukt kobber. Det ville vært et noe merkelig materiale å bruke, så jeg tror mest på misfarging.
Jeg var også meget nølende til å ta delen som hadde valsen på seg oppi badet. Evapo-Rust skal i utgangspunktet ikke ha noen negativ innvirkning på hverken plast eller gummi, men dette er over 120 år gamle deler og jeg ønsker ikke ta den sjansen. Følgelig er det også rust på en forkrommet stang over valsen som jeg ikke fikk av uten å skulle hamre ut noen små bolter som ellers gjerne skulle vært behandlet.
Delene var logiske nok å sette sammen, men det måtte gjøres helt i riktig rekkefølge for at alle delene skulle komme sammen på rett vis. Det var veldig fiklete før man fant teknikken. Det var mye som måtte holdes på plass før man dyttet delene et stykke på veien, før man så skiftet grep og dyttet på andre deler så de kom i posisjon før man skøyv delene enda litt mer på plass. Gjenta så dette sikkert 5 ganger. Glemte du et av stegene risikerte du at ting hang seg opp og ikke lot seg rikke, og det ble vanskelig å få dem fra hverandre igjen.
Allikevel var dette et meget motiverende steg. Sylinderen ville nå bevege seg og tastene gjorde stort sett det de skulle. Målet var nær!
Endelig var maskinen kommet til et punkt hvor jeg kunne ta den med innendørs da jeg ikke lenger trengte løsemidler og andre kjemikalier som stinket for min stakkars kone.
Tastehodene fikk en rens for å fjerne gammel skit som satt fast og delene som hadde mistet malingen sin fikk en overgang med Renaissance Wax. Dette gir en beskyttende hinne slik at de ikke skal ha for mye problemer med at rust skal fortsette å utvikle seg.
Den observante person vil legge merke til at selve hovedrammen av maskinen fremdeles har rustflekker på seg. Dette er grunnet at jeg var nølende til å dynke hele denne og lokket i rustkonverterer da jeg var bekymret for hva dette ville gjøre med dekalene og til dels også malingen. I stedet tok jeg tak i disse flekkene og sørget for å få av så mye av rusten som jeg kunne med pussing og børsting, og satte over maling fra billakk-lappekit som forseglet flekkene og skjulte skaden.
Topplokket kunne endelig settes på plass igjen. Selve lokket ble polert forsiktig for å få tilbake noe glans, men også for å prøve å fjerne noe av den gamle og falmede skjellakken.
Til tross for all tiden jeg har brukt her er ikke resultatet perfekt. Støttearmen rett over sylinderen stod ikke til å få ut, og jeg ønsket ikke senke hele den delen i rustkonverteringsmiddel. Det er også en tynn stål-arm som fungerer som en springfjær inne i maskinen som er bøyd litt opp og som følgelig ikke genererer nok trykk til at en gripearm som skal skyve på et tannhjul og følgelig trekke fargebåndet frem gjør det den skal.
Det er også et par deler her og der som med fordel hadde kunnet fått noe mer rustbehandling, men for denne gang er jeg ferdig med denne maskinen. Jeg ser for meg en tid i fremtiden hvor jeg tar denne fra hverandre på ny for ytterligere detaljarbeid en gang jeg har fått meg et skikkelig verksted kanskje!
Det siste som stod igjen nå var den 124 år gamle skjellakken som har falmet til gul. Dette sitter ekstremt godt på og er vanskelig å fjerne uten å risikere dekaler og lakk. Det ble et ekstremt møysommelig prosjekt å få av, der man bruker en kombinasjon av akkurat passe sterke løsemidler og tørk for å løfte oppløst skjellakk av før det stivner igjen. Man må også være ekstremt forsiktig fordi dekaler er skjøre og kan ta skade av både løsemidler og av gnukking om man er for hardhendt.
Etter mange timer med forstørrelsesglass, passe løsemidler, utallige q-tips, og et knippe andre verktøy hadde jeg fått av det meste av skjellakken iallfall rundt dekalene. Det som lå over der var uansett lurt å beholde for å beskytte dekalene, men også fordi å fjerne det risikerer å løfte av deler av dekalen også.
Maskinen manglet på tiden jeg var ferdig med den spoler til å feste fargebånd på, men siden da har jeg fått sporet opp et par hvor en av dem er original og en av dem er noe noen har laget selv i ettertid.
Helt til slutt legger jeg da opp et galleri her som viser ferdig produkt! Klikk på bildene for å se større versjon. Håper denne posten har vært omtrent like interessant for deg som hele prosessen har vært for meg!
Comments